KOMMENTAR: Løsningen er neppe mer tradisjonell gruvedrift. Det er tid for nye løsninger.

Blokker av sammenpresset kobber.

Urban gruvedrift minst like viktig som gruver

Bjørn Arild Thon i RENAS svarer Frode Nilsen i LNS Gruppen om gruvedrift

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

KOMMENTAR: Jorda går snart tom for en rekke metaller som er nødvendige for det grønne skiftet. I tillegg har moderne industri gjort seg avhengig av sjeldne jordarter som nærmest utelukkende produseres i Kina. Løsningen er neppe mer tradisjonell gruvedrift. Det er tid for nye løsninger.

Konsernsjef Frode Nilsen i LNS Gruppen skrev i en kronikk den 31. mai i Anlegg & Transport at «et grønt skifte er umulig uten gruver». Han har litt rett. Men tar også feil.

Forbruket av strategiske råstoffer er, som Nilsen påpeker, uten tvil sterkt økende. Innen 30 år er jorden trolig tom for kobber. Om 15 år er vi tomme for sink. Om 30 år er det slutt på nikkel. Dersom gruveselskapene fortsetter å utvinne gull i samme takt som i dag, vil verdens kjente forekomster av det edle metallet være tomme innen 2032. Det er bare 15 år til. Vi går snart tom for mange råstoffer fordi dagens lineære økonomi ikke er bærekraftig.

Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS og styreleder i Circular Norway, mener urban gruvedrift (resirkulering) er minst like viktig som gruver.

Samtidig har moderne industrivirksomhet gjort seg avhengig av såkalte sjeldne jordarter – eller jordmetaller.

Kina viser muskler

Sjeldne jordarter brukes blant annet i sparepærer, røntgen, MR-scannere, katalysatorer, biler, vindturbiner og mye annet. Uten sjeldne jordarter vil smarttelefonen din ikke fungere. Og uten god tilgang til disse metallene er «det grønne skiftet» helt urealistisk.

Problemet er bare at Kina nærmest har monopol på denne metallproduksjonen. Over 95 prosent utvinnes i «Midtens rike» og Kina vet å bruke denne markedsmakten. Landets ledere har tidligere innført eksportrestriksjoner til andre industrinasjoners store fortvilelse. Få vet med sikkerhet hvordan Kinas øverste ledelse tenker, men trolig var restriksjonen motivert av et ønske om å lokke til seg industri som er avhengig av disse metallene.

RENAS

EE-returselskap med 14 behandlingsanlegg og rundt 100 innsamlere i Norge. Ivaretar produsentansvaret til mer enn 3100 produsenter og importører av EE-produkter. RENAS er en non profit-organisasjon, eid av Elektroforeningen (EFO) og bransjeforeningen Elektro og Energi.

En klage til verdens handelsorganisasjon og en påfølgende dom førte til at Kina senere lettet eksportrestriksjonen, men landet har åpenlyst vist vilje til å bruke råvaremonopolet i handelskrig. Det bør uroe norske politikere.

Det uroer i hvert fall næringslivsledere og politikere i USA og Europa.

Knapphet betyr risiko

Toppledere i globale bedrifter løfter nå knappheten på mineraler og metaller opp på prioriteringslisten over selskapenes risikoelementer for de neste årene. Særlig i Europa er uroen stor. EU har definert de sjeldne jordmetallene som en kritisk råvare og startet allerede i 2013 et forskningsprosjekt for å utvikle bærekraftig utnyttelse av metallressursene. Nilsens løsning er mer gruvedrift i Norge. Det er sikkert et poeng, men det er også en forenkling av virkeligheten. Fordi Kina kontrollerer nesten all produksjon, må resten av verden finne metoder for resirkulering. Globalt resirkuleres kun litt over én prosent av de sjeldne jordmetallene.

Det må vi gjøre noe med.

Sjeldne jordarter

17 metalliske grunnstoffer med spesielt viktige teknologiske anvendelser, særlig innen energiproduksjon, IT og forsvarsmateriell.

Omtales også som REE – rare earth elements - og lantanoider.

Stoffene har forholdsvis like kjemiske egenskaper som brukes i en rekke samfunnskritiske teknologier.

De fleste REE-metallene er strengt talt ikke sjeldne, men fordi de i liten grad finnes oppkonsentrert i malmer, er de krevende å fremstille.

Sjeldne jordarter – som faktisk ikke er spesielt sjeldne – er imidlertid ikke det eneste problemet for selskaper avhengig av metaller og mineraler. Utvinningstempoet er nå så høyt at jorda rett og slett er i ferd med å gå tom for en rekke råstoffer de neste 30 årene. Gull er et godt eksempel.

Gull fra himmelen

Gullet vi har tilgang til i jordskorpen kom styrtende fra himmelen i det forskerne kaller det «siste store meteorittbombardementet» for rundt 3,9 milliarder år siden.

Nå er det snart ikke mer igjen. Det vil si – det er masse gull på jorden, bare ikke i bakken. Nå sitter gullet i PC, mobiler og andre apparater. Det er dette gullet vi må hente ut og gjenbruke i fremtiden. Det er denne gjenvinningen av råstoff som kalles urban gruvedrift. For å få ett gram gull må vi resirkulere 40 mobiltelefoner. Vi trenger ett tonn kretskort fra avdankede PCer for å gjenvinne 250 gram gull. Det høres kanskje lite ut, men til sammenligning er en tradisjonell gullgruve regnet som god og drivverdig dersom man får ut fem gram gull per tonn berg. I Kittila-gruven i Finland får man ut 4,8 gram gull per tonn med berg. Det er altså 50 ganger mer gull i gamle PC’er enn i gode, tradisjonelle gullgruver.

Tar man i tillegg med at mobiltelefoner og PCer også inneholder andre råvarer som kan gjenvinnes, sier det seg selv at urban gruvedrift både er mer effektivt og mer lønnsomt enn regulær gruvedrift. Sammenlignet med den dyre, tradisjonelle gruvedriften påfører vi heller ikke miljø- og klimaskader verken på land, i luft, i vann eller hos dyr eller planter.

Forekomsten av gull i elektronikk er mange ganger høyere enn i verdens gruver. Bare vi i RENAS, her i lille Norge, gjenvant 13,8 kilo gull i 2016. Det er nok til cirka 500.000 nye mobiltelefoner, og dermed en betydelig økonomisk gevinst for industrien. På verdensbasis er en fjerdedel av gullet som er tilgjengelig på markedet resirkulert.

Gull er bare ett av mange eksempler på at urban gruvedrift både er mer økonomisk lønnsomt og bedre for klimaet enn tradisjonell gruvedrift. Gjenvinning av sjeldne jordarter kan dessuten demme opp for Kinas dominans. Det bør være nok til å vekke politikernes interesse for sirkulærøkonomi. Det handler ikke bare om klima. Det handler om økonomi, ressursrisiko og geopolitikk.

 Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS og styreleder i Circular Norway.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS