- Hvor er el-lastebilene for steintransport?
Leder skrevet av redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
KOMMENTAR: Det går sjeldent lang tid mellom hver gang ordet «digitalisering» tas i bruk av statsminister Erna Solberg når hun intervjues.
Det er nesten blitt et moteord, og dessverre blir budskapet litt hult når det bare gjentas generelt. Hva innebærer egentlig digitaliseringen?
La det ikke være noen tvil: Vi tror Erna Solberg og hennes regjerings-kollegaer ønsker å bruke ny teknologi for å oppnå et grønnere skifte, mer effektivisering og at det skal bidra til økonomisk bærekraft for nærings livet. Men vi er litt usikre på om Solberg, hennes regjeringskollegium, de nedover i det politiske systemet, alltid ser omfanget av kravene de setter.
Vi skal ha utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i bykjerner. Det er en flott visjon, men selvsagt ikke mulig. Man kan ikke grave ut et helt kvartal i sentrum av en storby med 1-tonns minigravere. Ja, det er noen norske aktører på banen nå som tilbyr større batterikapasitet på elektriske gravere, og ære være dem som bretter opp ermene og produserer disse i tillegg til å selge konvensjonelle maskiner. Men slik situasjonen er nå, er det meget begrenset kapasitet.
Elektriske lastebiler for transport av stein, ja hvor er de?
Alternativt skal bilene gå på HVO, men uten palmeolje selvsagt. For det første er det rådyrt, og for det andre så får man knapt tak i det man trenger. Og paradoksalt ble prisene på HVO satt opp da bransjen viste interesse for drivstoffet!
Trolig er biogass det beste alternativet nå for å redusere CO2-utslippet på kort sikt.
Enova er en glimrende støtteordning for maskinkunder som ønsker å ta ny teknologi i bruk. Ofte er nye løsninger «steindyre», og da er det i det minste til hjelp å få dekket 40% eller 50% av merkostnaden (sammenlignet med standard bil eller maskin) ved å investere i slikt utstyr.
Men alle søknader må behandles separat, kundene må legge inn bestilling med forbehold av støtte og produsentene løfter ikke en skiftenøkkel for å produsere utstyret før bestilling og finansiering er garantert.
En kunde som skal kjøpe en elektrisk personbil, vet nøyaktig hvilke støtteordninger som gjelder når denne sitter hjemme i stua og surfer på nettet for å finne aktuelle biler.
Forutsigbarhet er nøkkelordet. A&T følger våre bransjer tett, og faktisk er ikke vrangvilje eller prisene de største ankepunktene for at entreprenører og transportører skaffer seg «miljøriktig» utstyr. Tvert om er interessen, nysgjerrigheten og viljen ofte til stede.
Tilbud og forutsigbarhet er mangelvare. Dette gjennomsyrer tilbakemeldingene når vi prater med aktører i bransjen.
Nå er det kanskje ikke antall statsråder vi først og fremst trenger flere av i den norske regjeringen, men dersom man skulle ha én til – hva med en teknologiminister?
En minister som virkelig er oppdatert på tilgjengelig teknologi, kommende teknologi og kan bidra med strategier for hva er mulig og hva som er fantasi, til nytte både for næringslivet og ikke minst sine regjeringskollegaer i de andre departementene.
