Illustrasjon av sprengning.

Færre alvorlige sprengningsulykker

Flere konkrete HMS-tiltak har bidratt til færre alvorlige sprengningsulykker i veiprosjektene til Statens vegvesen. De siste fem årene er antall ulykker og nestenulykker redusert med 67,5%.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Statens vegvesen har sett på antall innrapporterte uønskede hendelser i forbindelse med sprengningsarbeid på veianleggene. Fra 2014 til 2019 har antall registrerte hendelser gått ned fra 450 til 146.

Av de 450 registrerte uønskede hendelsene var 94 alvorlige ulykker med sprengstoff. Det betyr hendelser der utfallet av ulykken er alvorlig skade med varig mén eller død. I 2019 er antallet kommet ned i 26. 

- Vegvesenet jobber for null drepte og null hardt skadde på våre anlegg. En alvorlig sprengningsulykke er en for mye. GeilouIykken i 2014 og Bagnulykken i 2016 var forferdelige og helt unødvendig sier Bettina Sandvin, direktør for kontakt og marked i Statens vegvesen, Utbygging.

Fakta om kategoriene:

K5: Katastrofal - død

K4: Meget kritisk - alvorlig personskade med varige mén

K3: Kritisk - personskade med fravær over 10 dager

K2: Farlig - personskade med fravær inntil 10 dager

K1: Ufarlig - personskade uten fravær

Hun mener nedgangen i antall alvorlige sprengningsulykker viser at Vegvesenet er på rett vei.

- Nå er det svært viktig å holde fokuset og fortsette det gode målrettede arbeidet slik at vi får tallet ytterligere ned sier Sandvin.

Skryt fra DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) berømmer innsatsen Statens vegvesen og entreprenørene gjør for å rette oppmerksomhet mot sikkerhet ved gjennomføring av sprengningsarbeider.

- Tiltakene som Statens vegvesen har innført er målrettede og gode. DSB håper at fokuset på sikkerhet opprettholdes, og at samarbeid i bransjen med målsettingen å redusere antall hendelser spesielt knyttet til utkast og problem med gjenstående sprengstoff, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør forebygging og sikkerhet i DSB.

Hvorfor skjer disse ulykkene?

Ulykker og nestenulykker kan skje i alle faser av arbeid med håndtering av sprengstoff. Skader kan skje som følge av at en ladning går av ukontrollert eller ved manglende dekning slik at det oppstår steinsprut.

Ulykker kan også skje ved at det ligger igjen udetonert sprengstoff som går av ved rensk eller pigging.

Manglende eller utilstrekkelig evakuering av et område har også potensial for ulykker.

Bredt samlet bransjefokus

Vegvesenet sitter i Bransjerådet for fjellsprenging. Bransjerådet består av representanter fra DSB, sprengstoffleverandører, Maskinentreprenørenes forening (MEF), konsulenter, nasjonale verneombud og entreprenørene. Sammen står de bak både prosesser og retningslinjer for sprengningsarbeid.

Siden 2014 har Vegvesenet hatt obligatorisk opplæring av alle som skal ha innbefatning med sprengningsarbeider.

- Vi har kurset over 2600 veivesenansatte. Vi har innført obligatorisk oppstartsmøte med entreprenørene som skal utføre sprengningsarbeid for oss, sier Sandvin.

I et oppstartsmøte går byggherren gjennom sikkerhetsinstruksen og reglene for alt fra håndtering, transport og lagring av sprengstoff til selve sprengingsoperasjonen med boring, lading, detonering og etterarbeid.

- Sammen er vi gode, vi klarer ikke dette alene. Vi som byggherre er avhengig av at bransjen sammen med oss følger opp ansvaret og holder fokuset - og det gjør de. Derfor lykkes vi, sier Sandvin.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS