AT.JOBBER | Stillingsmarked
Mr. Pukk mener motparten snudde om masseoppgjør underveis
SNUOPERASJON: Ifølge Mr. Pukks advokat var DBU-selskapene lenge opptatt av å dokumentere massemengder nøyaktig, før de plutselig endret standpunkt.
Publisert
I Borgarting lagmannsrett behandles en ankesak mellom DBU (Dozerdrift, Utengen Transport og Buskerud Anleggstransport), selskaper som har anket en dom fra tingretten der de tapte for Mr. Pukk Eiendom AS. DBU ble dømt til å betale over 20 millioner til Mr. Pukk.
Bakteppet er at alle fire selskapene gikk sammen om å tilby utkjøring/håndtering av masser fra Skanskas prosjektet om bygging av ny vannforsyning til Oslo, blant annet med store fjellhaller på Huseby og flere tunneler i denne forbindelsen.
Underveis ble det tvist og uenigheter om sluttoppgjøret, saken havnet i retten og nå har DBU anket dommen fra tingretten til lagmannsretten. Det er altså ankesaken som nå går for lagmannsretten.
La frem sine saker
Etter at DBUs advokat Rolf Wilhelm Markussen (CLP Advokatfirma) la frem sin innledning tirsdag, fortsatte Mr. Pukks advokat Fredrik Lunde Nyland fra Advokatkontoret Sands med Mr. Pukk Eiendom AS sitt syn på saken onsdag.
Nyland innledet med å slå fast at det etter deres syn kun eksisterer to avtaler i saksforholdet: Kontrakten mellom Skanska og Samarbeidspartnerne ANS (SANS), og samarbeidsavtalen mellom de fire deltakerne i SANS. Han ville ha dette frem da det ble antydet at det ble etablert en tredjepartsavtale underveis i prosjektet, med nye kontraktfestede føringer. Dette avslår altså Mr. Pukks advokat på det sterkeste, og henviste til en epost fra én av de daglige lederne i DBU der det skrives at «ingenting endres i de allerede inngåtte avtalene».
Krav om betaling for utført arbeid
Men til saken i retten onsdag. Kjernen i Mr. Pukks sak er at selskapet mener seg berettiget til betaling for det arbeidet de faktisk har utført, og på dette punktet mener de at de ikke har fått fullt oppgjør. Nærmere bestemt er kravet nå på 28,8 millioner kroner fra Mr. Pukk til sine tidligere samarbeidspartnere. I all hovedsak skyldes dette at Skanska har betalt inn til SANS som har fordelt på de ulike selskapene internt, mens Mr. Pukk mener at de i mange tilfeller er de som faktisk har utført arbeidene. Utover i prosjektet avsluttet også DBU-selskapene sitt engasjement i prosjektet og trakk seg ut, mens Mr. Pukk jobbet videre. Her mener Mr. Pukk at selskapet har penger til gode, mens DBU mener at dette var en del av avtalen og at selskapene i SANS forplikter seg til å ikke kunne fakturere internt mellom seg.
DBU snudde i synet på masseoppgjør
Ifølge Nyland er det påfallende at DBU-selskapene lenge var svært opptatt av å beregne og dokumentere massemengder underveis i prosjektet, og var nøyaktig på hvem som hadde gjort hva. Senere i prosessen skal DBU ifølge Mr. Pukks advokat, ha endret standpunkt og hevdet at det ikke skulle foretas mengdeoppgjør. Nyland mener denne snuoperasjonen kom etter at DBU-selskapene forsto at de selv hadde fått betalt for arbeid de ikke hadde utført.
Overfjell utover det avtalte
Mr. Pukk hadde i utgangspunktet avtalefestet ansvar for å håndtere inntil 10 prosent overfjell vederlagsfritt, altså stein utover det kontraktfestede volumet som sprenges ut. Ifølge Nyland viste det seg at den faktiske overfjellmengden ble betydelig høyere enn dette. Advokaten mener SANS har mottatt oppgjør fra Skanska for hele denne mengden, uten at Mr. Pukk har fått tilsvarende betaling for den ekstra jobben med å håndtere disse massene.
Detaljerte beregninger av sålen
Retten fikk lagt frem omfattende utregninger av hvor mye stein som gjensto og måtte fjernes (av Mr. Pukk) fra tunnelsålen etter at selve sprengningsarbeidet var avsluttet. Nyland viser til at dette arbeidet, i likhet med håndteringen av overfjellet, er masse han mener SANS har fått betalt for uten at Mr. Pukk har mottatt tilsvarende oppgjør. Det er svært store forskjeller på hvor mye masse partene mener lå i sålen. Faktisk skilte mengdene partene hevdet en differanse på nesten 100%.
Halvert tid til å knuse stein
Et sentralt poeng i Mr. Pukks fremstilling er at selskapet fikk vesentlig kortere tid enn opprinnelig planlagt til å knuse steinmassene i fjellhallene (fra 24 til 12 måneder). Nyland peker på at Mr. Pukk dermed fikk halvert tiden sin til knusing, noe som igjen betyr at de fikk knust og solgt mindre mengder steinprodukter. Dette var viktig og en av grunnene til at SANS kunne legge inn lavere tilbud på jobben enn konkurrenter.
Kamp om biler frustrerte Skanska
Advokaten trakk også frem at det tidlig i prosjektet oppstod en kamp om å skaffe nok lastebiler til utkjøring av masse. Ifølge Nyland klarte ikke DBU-selskapene å stille nok biler til utkjøring av massene, noe som skal ha skapt betydelig frustrasjon hos Skanska. Skanska hadde god fart på sprengningen, og den manglende farten i utkjøringen av stein til mellomlager og videre skal ifølge Nyland ha satt Skanskas fortjeneste i spill.
Fra 56 til 90 millioner kroner i differanse
Konflikten om massehåndteringen eskalerte etter hvert som partene fremmet krav og motkrav. DBU rettet på et tidspunkt et krav mot Mr. Pukk på 56 millioner kroner, som Mr. Pukk besvarte med et eget motkrav. Nyland viser til at partene på det meste stod hele 90 millioner kroner fra hverandre i sine respektive krav, før DBUs krav senere ble trukket og Mr. Pukks krav ble nedjustert.
Gnisninger mellom advokatene
Under innledningsforedraget oppstod det også friksjon mellom advokatene i rettssalen, blant annet i en diskusjon om beregningsgrunnlaget for massene. Dommeren måtte bryte inn for å avslutte ordvekslingen mellom dem.
Nyland sa også flere ganger at motparten hadde tatt inn nye elementer (anføringer) inn i saken som Mr. Pukk-siden ikke visste om. Ved en av anledningene svarte DBU-advokat Markussen at han var irritert over disse påstandene, og ba Nyland om å lese anken på nytt.
Viser til en grundig tingrettsdom
Nyland la vekt på at tingrettens dom var meget grundig behandlet, og at retten hadde med seg sakkyndige meddommere fra tunnelbransjen som medhjelpere gjennom en tre uker lang hovedforhandling. Han mener dette taler for at lagmannsretten kan feste lit til tingrettens vurderinger (bort fra et par punkter som Mr. Pukk faktisk har anket), og at det ikke er fremkommet nye forhold i anken som svekker grunnlaget for dommen.
Det er satt av dagene frem til 11. september til behandling av milliontvisten mellom de tidligere SANS-selskapene.
