AUSTERTANA: Dette er verdens største kvartsittgruve. Den lyse bergarten i Finnmark havner i produkter over hele kloden, og, ja, til og med på Mars.
AUSTERTANA: Dette er verdens største kvartsittgruve. Den lyse bergarten i Finnmark havner i produkter over hele kloden, og, ja, til og med på Mars.

Slik oppnår Elkem gull-status

AUSTERTANA: Elkem ligger i verdenstoppen for selskapets arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. Vi dro til kvartsittgruva i Austertana for å se hva de faktisk gjør for å oppnå gull-status i undersøkelsen til EcoVadis.

Publisert

EcoVadis går 65.000 bedrifter, fra hele verden, etter i sømmene. Her vurderes selskapenes jobb innen kriterier som bærekraft, miljø, samfunnsansvar, sosiale tjenester for ansatte, m.m.

Undersøkelsen viser at Elkem, ifølge EcoVadis, er blant de 5% beste av alle bedriftene, og blant de 3% beste i kategorien «produsenter av materialer og ikke-jernholdige metaller».

Elkem er en av verdens ledende produsenter av silisiumrelaterte avanserte materialer. Selskapet har flere smelteverk i Norge, og to kvartsittgruver, i Mårnes sør for Bodø og i Austertana like utenfor Tana bru i Finnmark. Vi dro altså til Austertana.

OPPLASTING: Volvos største gravemaskin, EC950F, mater en Cat-tipptruck med kvartsitt.
OPPLASTING: Volvos største gravemaskin, EC950F, mater en Cat-tipptruck med kvartsitt.

Kortreist og vannkraft

- Dette er verdens største kvartsittgruve, og det er ikke tilfeldig at mange av smelteverkene vi leverer til, både egne Elkem-smelteverk og andre eieres, ligger i Norge. Her har vi vannkraft og ren energi, og det er kortreiste råstoffer, sier daglig leder Rune Martinussen hos Elkem i Austertana.

Uten å dra hele historien om hva kvarts (produktet fra bergarten kvartsitt) benyttes til, så kan vi raskt nevne batteriene til elbiler, datachiper, smarttelefoner, solceller, vindmøller og annen elektronikk. Det hevdes at det er litt kvarts fra Tana i nesten hver eneste smarttelefon i verden.

DAGLIG LEDER: Rune Martinussen er daglig leder for Elkem i Austertana.
DAGLIG LEDER: Rune Martinussen er daglig leder for Elkem i Austertana.

- Til og med på Mars har det havnet kvarts fra Tana. Det grønne skiftet er helt avhengig av kvartsitt, sier Martinussen.

Smelteverkene trenger kull og koks sammen med kvartsitt i smelteprosessen. Dette varmes opp til ca. 2000 grader Celsius, og det er ingen hemmelighet at prosessen har et tungt CO₂-avtrykk. Martinussen påpeker imidlertid at Elkem jobber med ny teknologi for å fjerne kull og koks, og erstatte dette med biokarbon.

- Smelteverkene som er våre kunder, stiller også krav til at Elkem Tana som råstoffleverandør driver på en bærekraftig måte og søker å redusere sitt CO₂-avtrykk, sier Martinussen.

TOPP KVALITET: Denne steinen holder høy kvalitet. Desto lysere den er, desto høyere kvarts-innhold har den.
TOPP KVALITET: Denne steinen holder høy kvalitet. Desto lysere den er, desto høyere kvarts-innhold har den.

Transport nedover

Tilbake til gruvedriften i Finnmark, og den er faktisk ganske spesiell i seg selv. Gruva ligger nemlig på rundt 350 meter over havet (varierer litt hvor i gruva man er), og steinen transporteres nedover.

Tipptruckene kjører altså med fulle dumperkasser nedover, noe som er svært lite energikrevende (desto høyere krav til bremser). På et mellomnivå tippes steinen i knuseren som er elektrisk. Her knuses steinmassene og sorteres (også elektrisk) i ulike fraksjoner før den til slutt havner nede på eget havneanlegg (Leirpollen) hvor den skipes ut fra. På havna benyttes en hjullaster til å laste steinen over på et elektrisk transportbånd som fører steinen videre over i skipet.

Overgangen fra dieseldrevne transportbånd og fokus på mindre tomgangskjøring med hjullasteren (fra ca. 40% på det verste før, til 15% i snitt nå), har gjort at Elkem allerede nå er i ferd allerede med å innfri et mål de satte seg for 2022.

- I 2015 satte vi mål om å redusere CO₂-avtrykket for gruvedriften med 20% innen 2022. Vi er omtrent på dette nå, selv om det kan svinge litt ut fra hvor stor aktiviteten er i fjellet. Da tenker jeg spesielt på boring og sprengning, sier Martinussen.

Bruker mer av ressursen

BRATT: Tipptruckene må tåle stor påkjenning når de kjører ned fjellsidene i Austertana med fulle lass.
BRATT: Tipptruckene må tåle stor påkjenning når de kjører ned fjellsidene i Austertana med fulle lass.

Et annet tema som oftest er til hodebry, men som Elkem setter økt fokus på nå, er bruken av subus. Dette er fraksjoner som er 12 mm og mindre, og det som blir igjen etter knuse- og sikteprosessen. Subus er for fint for de fleste smelteprosessene, og blir dermed et overflødig materiale.

Men det gjøres mye for å øke prosenten salgbart materiale. I 2010 var 76% av steinuttaket salgbart, og i 2022 skal Elkem etter planen nå 87% salgbart materiale.

NØDSTOPP: Dersom bremsene ryker på maskinene på vei nedover, er det bygget slike buffere de kan svinge opp og stoppe i.
NØDSTOPP: Dersom bremsene ryker på maskinene på vei nedover, er det bygget slike buffere de kan svinge opp og stoppe i.

- Det skjer en del på dette området, og det benyttes flere virkemidler for å øke salgbarheten. Vi kan sikte renere slik at flere kunder kan bruke råstoffene. Vi ser også på muligheten for å produsere briketter av subusen slik at det vil fungere i smelteovnene, sier Elkem-sjefen.

Men enn så lenge er det mange tonn subus som må transporteres opp igjen i gruva der den legges i fjellsidene. Og det synes. Ettersom kvartsitt er en lys bergart, blir den nemlig veldig synlig når den ligger i terrenget. For å dekke dette til, legger Elkem «gråberget» som er svart skifer, over de lyse massene.

Skulle det vise seg at kommende teknologi gjør det mulig å bruke subusen, er det enkelt å fjerne skiferen og hente frem «godsakene» igjen.

ÅREN: Man ser hvor kvartsittåren går, men det er ikke stein for så mange års drift igjen. Nå håper Elkem på utvidelse.
ÅREN: Man ser hvor kvartsittåren går, men det er ikke stein for så mange års drift igjen. Nå håper Elkem på utvidelse.

Dypere inn i kilden

Med dagens konsesjon er det bare noen få års drift igjen av kvartsittressursen i Austertana, men søknad om utvidelse er sendt. Prosjektet er attraktivt for mange i lokalbefolkningen, men enkelte reineiere i området har vært negative til dette.

- Kvartsbruddet har vært i drift over 45 år, og vi har vist at det er mulig å drive bærekraftig gruvedrift og reindrift side om side, sier Martinussen og legger til at de har jobbet for å få en god plan for hvordan det skal være plass til både gruvedrift og reindrift også i fremtiden, inkludert varianter av tilpasninger av drifta for å ta hensyn til reindrift.

Kort oppsummert søker Elkem om utvidelse av et felt på ca. 1 km videre innover fra der gruven stopper nå. Deretter vil det etableres et uberørt område som benyttes som trekkvei for rein, før et nytt gruvefelt på ca. 1 km ønskes. Etter dette vil det være 1 km fritt og uberørt, før det søkes om en siste 1 km lange strekning for gruvedrift. Gruva følger en ganske smal kvartsittåre, og samlet vil ikke fotavtrykket på de tre feltene bli mer enn ca. 1 km².

Elkem vil drive andre steder i gruva på tidspunkter det er reinsdyr i området.

- Får vi tillatelse for hele området vi søker om, vil vi ha drift i 60-70-80 år. Om vi ikke får hele, men deler av det, blir det kortere tid, men alt vil hjelpe. Forekomsten i Tana er betegnet som en nasjonalt viktig forekomst. Det er veldig viktig å ha gode og forutsigbare rammevilkår. Smelteverkene vi leverer råstoff til sysselsetter rundt 1500 mennesker i distriktene, sier Martinussen.

Lokal arbeidskraft

Apropos sysselsetting. Elkem har leid inn LNS som står for boring, sprenging, lasting av stein i gruva og transport ned til knuseren. Derfra og ut overtar Elkem driften selv. Totalt er det 50 ansatte i gruva, fordelt på de to selskapene, og halvparten bor i Austertana. Resten bor i nærområdet, Øst-Finnmark. Kun 5%, eller to ansatte, flys inn og ut til jobb.

Det har hele tiden vært et sterkt ønske fra Elkem at de som jobber i gruva, skal komme fra nærområdet og ikke reise til og fra.

SPESIELL UTSEILING: Sundet ut fra Elkem-gruven er trang og grunn, og båtene må gå ut kun når det er høyvann.
SPESIELL UTSEILING: Sundet ut fra Elkem-gruven er trang og grunn, og båtene må gå ut kun når det er høyvann.

Et siste poeng, og også et forbedringsområde, går på skipsfarten. I dag benyttes skip som kan laste maks 7500 tonn til å hente kvartsitten. Rett nok kan kun 95% av skipenes kapasitet lastes, og skipene kan kun gå ut fra Leirpollen når det er høyvann fordi det er så grunt i et sund som må passeres. Sundet ligger side-lei like ved der Tanaelva renner ut. Kystverket har lagt ut reguleringsplan på høring der det planlegges å dype ut området fra dagens 7 meter til 9-10 meters dybde. Ved å gjøre dette kan man øke til større og mer miljøvennlige skip som kan laste opptil 10.000 tonn, og få mer last pr. tur. Dette vil gi færre anløp.

Ved å få en dypere sjøbunn, er man heller ikke avhengig av å gå ut når det er høyvann. Er man uheldig med timingen nå, kan skipene ligge lenge og vente med motoren i gang før de kommer seg ut av fjorden.

- Ved å dype ut sjøbunnen i dette området, kan vi kanskje redusere CO₂-utslippet knyttet til skip med hele 40%, sier Martinussen.

LOKALE: Produksjonsleder Tom Ivar Utsi bor i Austertana. Halvparten av de ansatte bor rett ved gruven, resten i Øst-Finnmark.
LOKALE: Produksjonsleder Tom Ivar Utsi bor i Austertana. Halvparten av de ansatte bor rett ved gruven, resten i Øst-Finnmark.
UTVIDELSE: Elkem håper å kunne følge denne ryggen videre (fra den hvite fjellveggen til venstre) for videre uttak.
UTVIDELSE: Elkem håper å kunne følge denne ryggen videre (fra den hvite fjellveggen til venstre) for videre uttak.
HAVNA: Steinen brytes i fjellet, knuses på en mellomstasjon på veien ned og separeres før den havner her på havna for utskiping.
HAVNA: Steinen brytes i fjellet, knuses på en mellomstasjon på veien ned og separeres før den havner her på havna for utskiping.