AT.JOBBER | Stillingsmarked
Større stein skal sikre Storåa
KVAM: Reparasjonen etter «Hans» krever mer enn store maskiner. I Storåa kombineres erfaring fra elvebunnen med kunnskap om vannkrefter og erosjon.
Publisert
Elva som går gjennom Kvam og ut i Gudbrandsdalslågen ble godt kjent etter flom tok med seg flere hus både i 2011 og 2013 og særlig kjent for å totalskade det samme huset to ganger på to år. Deretter ble elva plastret og flomsikret frem til 2017 i det som har blitt beskrevet som et av Norgeshistoriens største flomsikringsprosjekt.
Så kom ekstremværet «Hans» i 2023 og viste hvor skapet skulle stå hva gjaldt vannføring.
Ifølge NVE ble sikringen i Kvam da utsatt for så store påkjenninger at deler kollapset og mistet den prosjekterte sikringsfunksjonen. Høye vannhastigheter flyttet og veltet steiner, mens erosjon og undergraving ved fotsteinen, fundamentet for plastringen, svekket stabiliteten. Etter inspeksjoner og skadevurderinger valgte NVE å erstatte den nedre delen med større stein for å gjøre konstruksjonen mer solid. Steinen som fjernes, gjenbrukes høyere opp i sikringen, der vannkreftene er mindre.
– Det kalles for reparasjon og oppgradering av flom- og erosjonssikringen, forklarer Markus Nilsplass, prosjektleder hos Stian Brenden Maskin AS.
Han har ledet prosjektet som startet i august 2025 og som i hovedsak skal være ferdig ved juletider i år. Jobben går ut på å fornye plastring av elvesidene, samt oppbygging av 17 nye terskler og bunnsikring. En terskel er en slags fartsdump i elvebunnen som bremser vannmassene og kontrollerer elveløpet i tillegg til å sikre vannspeilet i elva ved lav vannføring. SBM skal også reetablere steintrapper i sideplastringen som sørger for adgang til elva.
Stian Brenden Maskin (SBM) har Nord-Fron kommune som byggherre og med seg har kommunen NVE til å administrere prosjektet på byggherrens vegne.
Hvordan det gjøres
På prosjektet har SBM vært oppe i fem gravere totalt, en dumper og to til tre lastebiler som sørger for innkjøring av stein og noe intern massetransport av trauemassen. Stort sett brukes 30-tonnere i tillegg har de brukt en 50-tonner på prosjektet. Nå er det nedtrappet noe fordi prosjektet nærmer seg sluttfasen, som vil si at maskinene nå står helt øverst i prosjektområdet. To beltegravere fra SBM trauer av den eksisterende plastringssteinen på elvesidene og bunnen, en beltegraver plastrer nedstrøms.
Kravene til plastringsstein
Som nevnt må mye av steinen erstattes og plassering av plastringsstein er på ingen måte tilfeldig, det beskrives som en egen kunst.
– Utførelsen er helt spesiell og dette er ikke som å bygge Lego, hver stein må passe med den ved siden av, blant annet sier Nilsplass.
Til det møysommelige arbeidet har SBM fått med seg Rune Havnen Maskinmuring AS. Havnen har drøyt 30 års erfaring med å plassere stein, og Nilsplass skryter av jobben han gjør.
– Rune Havnen er rett og slett ekstremt god på plastring.
Hendelser bygger fagkompetanse
Ifølge NVE er det stor etterspørsel etter nettopp dette.
– Jeg opplever ikke at det er mangel på kompetanse i bransjen, men det er stor etterspørsel etter fagfolk som har spesialisert seg på flom- og erosjonssikring, forklarer senioringeniør Erlend Rønsholm fra NVE, byggeleder på prosjektet.
Til A&T sier han at hendelser som «Hans» og september-hendelsen i 2024 har bidratt til oppmerksomhet rundt hvor viktig denne kompetansen er og har bygd noe erfaring rundt «faget».
– Slike hendelser har synliggjort hvilken betydning erfarne maskinførere og entreprenører har når skader skal utbedres og nye tiltak skal etableres.
Plastring er et spesialisert fagområde som krever både praktisk erfaring og forståelse for vannkrefter, erosjonsprosesser, steinkvalitet og hvordan sikringstiltak fungerer over tid.
Prakdemisk
Rønsholm liker å bruke ordet «prakdemisk», en blanding av akademia og praksis. Dette går hånd i hånd og kompetansen bygges ikke fra et klasserom alene understrekes det.
– De beste løsningene oppstår når akademisk kunnskap møter praktisk erfaring til dem som har stått i elva og sett hvordan vannkreftene faktisk virker under store flomhendelser, sier Rønsholm.
Derfor er rekruttering, læring og kompetanseoverføring minst like viktig som de fysiske sikringstiltakene NVE bygger.
Lokal stein
Steinen kommer i hovedsak fra SBM sitt eget pukkverk noen kilometer unna, på Sandbumoen sør for Otta i tillegg til noe supplering fra andre leverandører. Kravene til steinen er helt spesifikke for hvert prosjekt og blir bestemt av NVE. Her i Kvam skal steinene være minimum 1,5 meter lange og 80 centimeter brede i front. Formen kan beskrives som en omvendt pyramide. I prosjektet er det kontraktsfestet 16.000 kvadratmeter plastringsstein.
– Plastringssteinen kjøpes inn i tonn, men vi får betalt i kvadratmeter, forklarer Nilsplass.
Hva med været
– Vi har vært heldige med været og det har stort sett vært pen vannføring, men vi ser det alltid an og har dialog med NVE som har god kunnskap om dette, forteller Nilsplass.
Det var lite snø på fjellet i vinter, men det kom en del nedbør som førte til mer vann enn det vanligvis er i elva. Om det skulle komme en flom kan entreprenøren tømme et «nødlager» med stein i elva på kort tid for å begrense og beskytte fronten, der hvor det ikke er ferdig plastret enda.
En bremsekloss kom i form av streng kulde sist vinter. Det førte til bunnfryst elvebunn og isdannelse i elva. Da var 50-tonneren grei å ha som sørget for uttrauing gjennom vinteren.
Å jobbe med NVE går svært godt og Nilsplass beskriver direktoratet som å bestå av flinke folk som er veldig greie å samarbeide med.
Abonner for innsikt i flomsikringen av Storåa
Få innsikt i reparasjonen etter «Hans» og NVEs krav.
Les hvordan SBM bygger 17 terskler og 16.000 kvadratmeter plastring.
Se hvorfor erfarne fagfolk er avgjørende for framtidig flomsikring.
