I-See sørger for at en bakketopp forseres slik: 1: Øker hastheten inn i stigningen. 2: Unngår i størst mulig grad å gire ned (ethvert girskift betyr kraftbrudd og økt forbruk). 3: Bilen ruller over bakketoppen. 4: Hastigheten økes mens bilen ruller i fri (automatisk frirulling). 5: Benytter motorbrems for å unngå å kjøre for fort. 6: Frirulling til man har nådd ønsket hastighet.
I-See sørger for at en bakketopp forseres slik: 1: Øker hastheten inn i stigningen. 2: Unngår i størst mulig grad å gire ned (ethvert girskift betyr kraftbrudd og økt forbruk). 3: Bilen ruller over bakketoppen. 4: Hastigheten økes mens bilen ruller i fri (automatisk frirulling). 5: Benytter motorbrems for å unngå å kjøre for fort. 6: Frirulling til man har nådd ønsket hastighet.

Volvo med ny I-See allerede

Før Volvo har levert en eneste kundebil med den forutseende cruisekontrollen I-See, blir generasjon 2 lansert. Og den er mye mer avansert enn den første.

Forutseende cruisekontroll, eller fartsholder, er i seg selv ingen nyhet. Blant annet Scania og Mercedes-Benz kan levere slik type fartsholder. Begge benytter GPS og kartdata. Da Volvo lanserte første generasjons I-See, benyttet man seg av en noe annen teknologi hvor bilen «lærer seg» hvordan en kjørestrekning ser ut og benytter dette til å styre fartsholderen neste gang man kjører samme strekning. I dette ligger også en ulempe, ettersom førstegenerasjons I-See ikke har noe å bidra med første gang man kjører en strekning.

Lagres i en server

Dette har Volvo gjort noe med i I-See generasjon 2. Utgangspunktet er riktignok den samme; at en bil kjører en strekning og lagrer alle data om den. Men dette holder ikke bilen lenger «for seg selv». Med den nye versjonen blir alle aktuelle strekningsdata overført trådløst til en sentral server. Når en annen bil med den nye I-See starter på samme strekning, henter systemet ned informasjonen fra serveren og kan nyttiggjøre seg den for å kjøre bilen mest mulig økonomisk.

Dermed har Volvo vendt det som var ulempen med generasjon 1 til en stor fordel med generasjon 2. Informasjonene som lagres i den sentrale serveren, er helt og holdent basert på faktiske forhold. Her får man ingen problemer med et kartverk som før eller senere blir utdatert. Dessuten vil alle veier hvor en Volvo med ny I-See har kjørt, ligge inne på serveren. De første versjonene at forutseende fartsholder basert på kartdata hadde bare hovedveiene lagt inn.

«Ser» veien

En konvensjonell fartsholder vil prøve å holde hastigheten mest mulig konstant på det nivået sjåføren har stilt inn. Rutinerte sjåfører bruker derfor slike fartsholdere nesten bare der det er flatt, og det er vel ikke så mange steder i Norge. Den gode sjåføren sørger selv for å øke hastigheten før en stigning, passer på ikke å gire ned like før bakketoppen, lar bilen rulle de siste meterne over og overlater til tyngdekraften å øke hastigheten på tur nedover igjen. Sjåføren kjører mest økonomisk på veier hun eller han kjenner godt, men vet ikke hvordan topografien kan utnyttes optimalt på en veistrekning man ikke har kjørt før.

Nye Volvo FH kan leveres med I-See generasjon 2.
Nye Volvo FH kan leveres med I-See generasjon 2.

En forutseende fartsholder «ser» veien fremover på samme måte, og bilens forskjellige motor- og girstyresystemer sørger for at kjøringen blir mest mulig økonomisk. Den forutseende fartsholderens store fordel er at den også «ser» veistrekninger som sjåføren er ukjent på.

I nye Volvo FH

I-See kan foreløpig bare leveres i den nye Volvo FH-serien. De første kundebilene i denne serien ruller inn i Norge om et par uker.

Et lite spørsmål melder seg: Lanserte Volvo I-See generasjon 1 bare for å fortelle at man «hadde noe på gang» når generasjon 2 er klar før en eneste kundebil har generasjon 1?

Forsiden nå