Krever milliarder til rassikring

Nasjonal rassikringsgruppe etterlyser en langsiktig plan som gir minst to milliarder kroner ekstra årlig til rassikring på fylkesveiene og tilsvarende til riksveiene. I tillegg krever gruppen 500 millioner kroner i året til ny teknologi og varslingssystemer.

Leder Randi Walderhaug Frisvoll mener bevilgningene må økes varig for å redusere utryggheten i skredutsatte områder.

– Vi trenger en varig opptrapping, ikke en enkeltstående bevilgning, sier hun i en pressemelding.

Budsjettet viser til økning i 2026

I pressemeldingen er gruppen positiv til det den omtaler som en styrking på 100 millioner kroner utover ordinær prisjustering i budsjettforslaget for 2027. Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon gir imidlertid et annet bilde av når denne økningen kom.

Der står det at fylkeskommunene fikk en realvekst i frie inntekter på 2,15 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026. Av dette var 100 millioner kroner begrunnet med ras- og skredsikring av fylkesveier.

For 2027 foreslår regjeringen en realvekst på 600 millioner kroner i fylkeskommunenes frie inntekter. Departementet understreker at veksten fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet, og ikke etter den særskilte fordelingsnøkkelen for rassikring.

Det er dermed ikke grunnlag i denne omtalen for å beskrive 100 millioner kroner som en ny, særskilt styrking av rassikringen i 2027.

Fylkene bestemmer bruken

Budsjettforslaget oppgir 1,157 milliarder kroner til ras- og skredsikring av fylkesveier gjennom særskilt fordeling i rammetilskuddet. Dette er likevel frie inntekter som fylkeskommunene selv bestemmer bruken av.

Stortinget ba i juni regjeringen vurdere å øke midlene til kompensasjon for sikring mot ras og skred i den særskilte fordelingen til fylkene. I budsjettforslaget viser departementet til den generelle inntektsveksten og vurderer med det Stortingets vedtak som fulgt opp.

Nasjonal rassikringsgruppe mener innsatsen må stå i forhold til det kartlagte behovet. Gruppen peker også på at mer ekstremvær øker utfordringene på utsatte veistrekninger.

Omkjøringsveiene må være trygge

Gruppen fremhever fylkesveienes betydning for næringsliv og beredskap. Mange av dem fungerer som omkjøringsveier når hovedveiene stenges, og må kunne brukes også under kriser.

For transportnæringen handler dette om både sjåførenes sikkerhet og muligheten til å få varene frem. En alternativ rute gir begrenset nytte dersom også den er utsatt for skred.

– Skal totalforsvaret fungere, må også fylkesveinettet være sikret, ikke bare riksveinettet, sier Walderhaug Frisvoll.

Viderefører sikring på riksveiene

Regjeringen legger samtidig opp til å videreføre konkrete skredsikringstiltak på riksveinettet i 2027. Budsjettforslaget nevner arbeidene langs Skredestranda på E39 i Vestland og utbedring av flere skredpunkter på riksvei 7 i Buskerud.

Det skal også gjennomføres punktvise skredsikringstiltak på utvalgte strekninger for å legge til rette for militær mobilitet. Disse tiltakene inngår i omtalen av mindre investeringer på riksveinettet.