Slik påvirker statsbudsjettet transportbransjen

Transportørene får både lettelser, økte kostnader og varslede regelendringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Mens dieselavgiftene legges om for å holde den samlede belastningen reelt uendret for veitrafikken, er det ingen tilsvarende skjerming gjennom veibruksavgiften for avgiftsfri, merket diesel. For dem som vurderer elektriske lastebiler, blir det viktig hvordan Enova fordeler støtten innenfor de nye rammene.

Lavere veibruksavgift gir ikke automatisk billigere diesel

Veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel foreslås redusert fra 2,28 til 1,84 kroner per liter. Regjeringens omtalte kutt på 50 øre er målt etter prisjustering. Sammenlignet direkte med satsen i 2026 er nedgangen 44 øre.

Samtidig økes den generelle CO₂-avgiften på mineralolje fra 4,42 til 5,13 kroner per liter. For den fossile delen av dieselen øker summen av disse to avgiftene dermed fra 6,70 til 6,97 kroner per liter, eksklusive merverdiavgift. Biodiesel har ikke den samme CO₂-avgiften på det biogene innholdet.

Regjeringens mål er at de samlede avgiftene på bensin og diesel til veitrafikken skal holdes reelt uendret. Det betyr at avgiftsbelastningen skal skjermes utover prisveksten. Endringen på en liter diesel ved pumpen avhenger blant annet av biodrivstoffinnholdet. De nye avgiftene gir derfor ikke grunnlag for å love transportørene 50 øre billigere diesel.

Merket diesel får ingen tilsvarende lettelse

For transportbedrifter som også driver med maskiner eller annet utstyr på merket diesel, blir virkningen annerledes. Denne dieselen er fritatt for veibruksavgift og får dermed ingen gevinst av at veibruksavgiften reduseres. Økningen i CO₂-avgiften på den fossile delen slår likevel inn.

Biodrivstoffkravene endres også i 2027 etter den tidligere vedtatte opptrappingen. Omsetningskravet for veitrafikk øker fra 20 til 21 volumprosent.

Flere elvarebiler slipper trafikkforsikringsavgiften

Regjeringen foreslår å utvide fritaket for trafikkforsikringsavgift til alle elektriske varebiler. Dagens fritak er avgrenset til lette elektriske varebiler med egenvekt under 1785 kilo. Forslaget fjerner denne vektgrensen.

Finansdepartementet beregner lettelsen til vel 3400 kroner per år for bilene som nå omfattes. En bedrift med ti slike varebiler kan dermed spare rundt 34.000 kroner i et helt år når fritaket er fullt innfaset. Fritaket skal gjelde forsikringer som tegnes eller fornyes etter 1. mars 2027, slik at ikke alle får hele årsbesparelsen allerede neste år.

Enova får mindre i nye overføringer

Regjeringen foreslår samlede overføringer på om lag 4,1 milliarder kroner til Klima- og energifondet, som Enova forvalter. Det er om lag 3,8 milliarder kroner mindre enn i 2026-budsjettet. Av forslaget kommer rundt 3,0 milliarder over Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,1 milliarder over Energidepartementets budsjett.

Regjeringen viser til at fondet forventes å ha rundt 36 milliarder kroner i 2027, inkludert overføringer og ny bevilgning, og mener det fortsatt vil ha et stort økonomisk handlingsrom. Budsjettforslaget medfører samtidig behov for å justere Enovas styringsavtale for perioden 2025 til 2028.

Grønt Landtransportprogram (GLP) reagerer på kuttet og mener det skaper usikkerhet for bedrifter som skal investere i fossilfrie kjøretøy og lade- eller fylleinfrastruktur.

– Regjeringen bremser i det øyeblikket omstillingen i tungtransporten trenger fart, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw i GLPs kommentar til budsjettforslaget.

Gjerløw mener et stort fond ikke i seg selv gir transportørene den forutsigbarheten de trenger. Han peker på at investeringene har lang levetid og høy risiko, og at Enovas styringsavtale prioriterer utslippskutt uten å prioritere tungtransport spesielt. GLP etterlyser også en egen budsjettlinje og et konkret beløp til tungbilpakken.

– Enovas støtte er ofte det som får beslutningen til å bli positiv, sier Gjerløw. Han frykter at kombinasjonen av lavere overføringer, lettelser i dieselavgiftene og uavklarte virkemidler fører til at bedriftene utsetter investeringene eller velger diesel.

For transportørene er skillet mellom nye overføringer og tilgjengelige støttemidler viktig. Budsjettet angir ikke hvor mye støtte til elektriske lastebiler eller ladeanlegg som eventuelt skal kuttes. Samferdselsdepartementet peker fortsatt på tunge nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur som en viktig del av Enovas innsats. Konsekvensene for den enkelte støtteordningen avhenger av den videre styringen og Enovas prioriteringer.

Tre nye døgnhvileplasser med lading

Regjeringen tar sikte på tre nye døgnhvileplasser med krav om lading i 2027. Ved utgangen av 2025 var det 61 døgnhvile- og rasteplasser langs riksveinettet, og ni hadde ladetilbud. Målet er minst 80 slike plasser i 2030.

Ladetilbud ved pause og hvile kan redusere behovet for egne ladestopp. Utbyggingen løser likevel ikke alene behovet for depotlading. I energibudsjettet beskrives fortsatt arbeidet med å få nettkøene til å gjenspeile reelle prosjekter. Kravene om at prosjekter må være modne og ha fremdrift for å beholde reservert kapasitet eller køplass, er allerede innført.

Mer til riksveiene mens etterslepet øker

Det foreslås 11,9 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveier over Statens vegvesens budsjett, mot 11,4 milliarder i saldert budsjett for 2026. Om lag 7,35 milliarder skal gå til drift og 4,57 milliarder til vedlikehold. Likevel anslår regjeringen at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene øker med om lag 400 millioner kroner i 2027.

For transportørene er også fylkesveiene avgjørende. Den ekstraordinære milliarden til vedlikehold og mindre investeringer som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2026, videreføres ikke i forslaget. Regjeringens egne tall viser at 39,5 prosent av fylkesveinettet hadde dårlig eller svært dårlig dekketilstand i 2025.

Innenfor de mindre riksveiinvesteringene prioriteres tiltak for tungtransport og militær mobilitet. Det legges blant annet opp til tiltak på E6 Narvik–Setermoen, E10 Bjørnfjell og E14 Stjørdal–Riksgrensen. Utbedringer av bruer med vektbegrensninger videreføres også.

Bom og ferje kan bli dyrere

På Nord-Jæren foreslår regjeringen å åpne for at lette nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 kan betale inntil 100 prosent av ordinær bomtakst, mot dagens øvre grense på 70 prosent. Det kan berøre elektriske varebiler som betaler i denne takstgruppen. En økning krever lokale vedtak og er ikke automatisk innført gjennom statsbudsjettet.

I Ryfast vil regjeringen ikke videreføre den ekstraordinære takstreduksjonen på 33 prosent etter 2026. Takstene foreslås tilbakeført til nivået før dette tilskuddet ble innført. Det betyr høyere bomkostnader for dem som bruker forbindelsen, mens den ordinære statlige ordningen for reduserte bomtakster videreføres.

For riksveiferjene bygger budsjettet på en prisjustering av takstene på 3,7 prosent fra 1. januar 2027. Ordningene med gratis ferje og reduserte takster videreføres. Rutetilbudet videreføres i stor grad, og økt frekvens på Lavik–Oppedal fra september 2026 får helårseffekt neste år.

Mer ansvar for transportbestillerne

Regjeringen varsler videre arbeid med endringer i forskriften om arbeidstid for sjåfører, blant annet for å gi transportbestillere mer ansvar for å påse at reglene følges. Det planlegges også høring om å gi Statens vegvesen adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på flere områder, blant annet ved brudd på løyvekravene for godstransport med varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn.

Kontrollene skal fortsatt prioritere tunge kjøretøy på vinterføre, lastsikring, bremser, kjøre- og hviletid og kabotasje. Risikoklassifisering og skiltgjenkjenning skal brukes videre for å målrette kontrollene.

En allerede besluttet endring får også betydning neste år: Fra 1. april 2027 innføres krav om kjøre- og hviletid og fartsskriver for den nasjonale varebiltransporten som omfattes av reglene. Det tilsvarende kravet for internasjonal transport trådte i kraft 1. juli 2026. Dette er en regelendring som omtales i budsjettet, ikke et nytt avgiftsforslag, men det vil koste transportørene mye å montere fartsskriver og kurs for sjåfører i regelvekrket.

Elektroniske fraktdokumenter og støtte til godstog

Statens vegvesen arbeider med et system for elektronisk godstransportinformasjon etter eFTI-forordningen. Målet er at kontrollmyndighetene skal kunne hente strukturerte transportdata fra transportaktørenes plattformer. Det tas sikte på norsk gjennomføring sommeren 2027, forutsatt at forordningen da er innlemmet i EØS-avtalen. Dette er ikke et generelt pålegg om at alle transportører må bytte til elektroniske fraktdokumenter neste sommer.

Regjeringen foreslår dessuten 144,9 millioner kroner til godsoverføring fra vei til jernbane. Det skal videreføre støttesatsene fra 2026. Ordningen retter seg mot kombitransport og vognlast, og godstogoperatører kan få kompensert deler av kostnadene. For transportbedrifter som kombinerer lastebil og tog, er også arbeidet med større kapasitet for gods mellom Oslo og Narvik relevant.