Stadig mer av Vegvesenets arbeid utføres ved hjelp av droner

– Droneflyging er på kort tid blitt en fullintegrert del av virksomheten vår. Det er mange som sier at de ikke klarer å se for seg en hverdag uten droner, sier Tore Magnus Follinglo, ansvarlig for dronevirksomheten i Statens vegvesen.

– Nå er det blitt like vanlig å kjøpe en drone som en mobiltelefon eller et kamera, og det har vært viktig for oss å bygge opp et kompetansemiljø internt i organisasjonen.

Bruk av droner gjør veiene tryggere og kan redde liv

Statens vegvesen planlegger å bruke droner i stadig større grad for å forbedre trafikksikkerheten. Dronene vil bidra til å gjøre veiene tryggere for alle som ferdes på dem.

Her er noen eksempler på hvordan droner kan brukes til å redde liv, og til å holde veier og tunneler åpne:

• Bruinspeksjoner: Statens vegvesen har ansvaret for over 6000 bruer. Ved bruk av droner kan bruinspeksjoner gjøres mens trafikken går. Droner kan også brukes før stenging/vedlikehold av bruer, noe som gir økt oppetid og større fremkommelighet.
• Dokumentasjon ved alvorlige trafikkulykker: Ved hjelp av droner kan det være lettere å forstå hvorfor en ulykke skjedde, og dermed øke trafikksikkerheten på sikt.
• Rasberedskap/skredsikring: Det er både raskere, billigere og tryggere å fly en drone inn i et område der det har gått, eller er fare for ras, fremfor å sende geologer inn til fots.
• Dokumentasjon av veiprosjekter: Bruk av dronebilder gjør det lettere å dokumentere avvik, og letter samarbeidet med entreprenørene.

Dronene kan utføre stadig mer komplekse oppgaver

I tillegg ser Follinglo for seg mange flere arbeidsoppgaver for droner i fremtiden:

• Trafikkovervåking: Statens vegvesen kan stasjonere droner ved store inn- og utfartsårer i byene. Veitrafikksentralene kan sende ut dronene for å få et oversiktsbilde, og dermed avlede trafikken på et tidligere tidspunkt enn tidligere.
• Autonome, eller «selvkjørende» droner: Det tekniske begrepet er «drone in a box», som kan utplasseres på steder som kan være vanskelig tilgjengelig eller tar langt tid å kjøre til, for eksempel fjelloverganger. Dronene kan sendes ut på inspeksjoner ved behov, eller til faste tidspunkter.
• Utstyre droner med robotikk: Det er mulig å sette på robotarmer eller andre verktøy for å f.eks. frakte ting til høye brutårn, eller for å ta betongprøver. Teknologien finnes allerede.

– Et viktig og miljøvennlig verktøy for økt beredskap

– Droner kommer til å få en viktig rolle i beredskapen vår framover. De vil blant annet lette arbeidet i forbindelse med ekstremvær, som det er varslet mer av i årene som kommer. Når elver flommer over veier og tar med seg bruer, er det ikke alltid lett å komme seg til stedet og vurdere skader og farepotensial – da er det både raskere og tryggere å sende en drone, sier Follinglo.

I fremtiden har Statens vegvesen et mål om å få integrert bruken av droner enda bedre hos kontrollingeniørene innenfor drift og vedlikehold av veinettet.

Vanskelige værforhold setter begrensninger for dronebruken

Selv om droner er lette å anskaffe og ta i bruk, er det er ikke fritt frem for å fly droner i Norge.

– Droneaktiviteten i Statens vegvesen er en del av et regulativt system for ubemannet luftfart som gjelder for hele Europa. Så fort dronen er én meter over bakken, så er vi i Luftfartstilsynets «vold», sier Follinglo.

En begrensning som verken Follinglo eller Luftfartstilsynet får gjort så mye med, er værforholdene:

– Det er gjerne været som er begrensningen her i Norge. Det felles europeiske regelverket er laget i og for området rundt Benelux-landene, der forholdene er litt annerledes enn i Norge om vinteren, for å si det forsiktig. De har ikke de samme problemene med lave temperaturer, store snømengder og sterk vind som oss, og som kan være en utfordring når man skal fly drone vinterstid.