Frustrert over kranføreropplæring
SKIPTVET: Morten Engen & Co Kranføreropplæring tar et oppgjør med useriøse aktører i bransjen. Selskapet har ikke noe imot konkurranse, men mener det er for enkelt å konkurrere på ulike vilkår.
Anlegg&Transport treffer familien Engen på opplæringssenteret deres i Skiptvet i Indre Østfold. Her utdannes et sted mellom 80 og 120 kranførere til tårnkraner og mobilkraner i året. I tillegg tilbyr selskapet opplæring på lastebilkran, sving/portalkran og bro/traverskran.
Familien er en vaskekte kranfamilie. Morten Engen har selv drevet med kran i ulike former i 50 år, og hans far jobbet med kran i 35-40 år. Kona Ina Engen har de siste 25 årene jobbet administrativt i selskapet, og sønnene Stian (15 år som kranfører) og Thomas (23 år som kranfører) er også tungt inne i bransjen. De to skal forøvrig ta over videre drift av selskapet neste år når Morten trapper ned.
Mye opplæring
Morten Engen har selv jobbet for flere kranselskap, for eksempel Nordic Crane, Sundsten, Roar Mortensen og Skoveng, men det meste av tiden har gått med til opplæring av kranførere. I ni år var han faglærer på Amo-senteret-Lierskogen, kranføreropplæringsenheten tilknyttet Bleiker vgs i Asker kommune. Da han fikk nyss i at dette skulle legges ned, startet han for seg selv, og har nå drevet egen kranføreropplæring i 25 år. Nedleggelsen av Amo-senteret var også starten på en utvikling Engen-familien omtaler som frustrerende.
- Før var kranføreropplæringen organisert mer i offentlig regi, men en forskrift for bruk av arbeidsutstyr fra 1998 åpnet for at alle kan drive opplæring om man er godkjent av et sertifiseringsorgan, sier Morten Engen.
Uten å ønske å gå i detalj på sertifiseringsorganene, nøyer Engen seg med å si at det er flere i markedet.
Mye utstyr på tomta
Selv har Morten Engen & Co tre tårnkraner og to mobilkraner på anlegget i Skiptvet, samt masse ulikt utstyr og lange bommer etc. å løfte for å trene. Opplæringsplaner fra Arbeidstilsynet beskriver klart hva som skal løftes på under kurset. Engen påpeker at selskapet har alt som beskrives her, og mere til. De har fast avtale med Nordic Crane på å leie lastebilkraner ved behov. Opplæringsplaner setter for øvrig antall på maks to elever pr. kran for å få mye tid i praksisundervisningen.
Dette er kostbart utstyr, og Engens frustrasjon ligger i at en rekke selskap tilbyr kranføreropplæring uten å ha så mye som én eneste kran. Det er muligheter for å leie inn utstyr for praksis, men Engens åpenbare inntrykk og tilbakemeldinger de har fått, går på at det er mange elever som må dele på samme kran i opplæringen. Eller at det legges opp til at praksisdelen skal utføres hos bedriften personen skal jobbe i, med en ansatt i bedriften til å følge opp eleven. Det er disse tingene Engen mener er konkurransevridende, og heller ikke kvalitetsfremmende for elevene.
- Vi får stadig forespørsler om det er mulig å få praksis hos oss. Da stiller jeg spørsmålet om hvorfor de bare ønsker praksis. Jeg vet jo svaret, men synes jeg må spørre likevel. «Der vi tok kurset hadde de ikke kraner, så vi må ordne oss praksisplass/fadderordning selv», er svaret vi får, sier Morten Engen.
- Konkurranse er vi for, men det er frustrerende at det ikke konkurreres på like vilkår. Dessuten er det ikke bra om de som tar kurs ikke får den opplæringen de skal ha, legger Ina Engen til.
- Er det slik at dere frykter for fremtidene til deres eget selskap på grunn av at flere selskap som dere oppfatter som useriøse, nå er i markedet og konkurrerer?
- Nei, og det er fordi de store kranselskapene vet hvor de skal gå for å få god opplæring. Det er verre for enkeltpersoner som skal ta seg utdanning, og ikke vet om dette, sier Morten Engen og ønsker å fremheve Rogaland Kranskole som en seriøs aktør og god konkurrent i markedet.
- Den beste reklamen for oss er fornøyde elever, for deres ord sprer seg raskt, men det er likevel litt frustrerende, sier Ina Engen.
Instruktør uten erfaring
De har opplevd mye rart gjennom mange år i bransjen, og gir A&T noen eksempler. Blant annet har noen elever filmet kursene Morten Engen har holdt, for deretter å starte opp kursopplæring selv og vise filmene der. En gang så han også en annonse på Finn der et selskap søkte etter kursinstruktør for kranføreropplæring. I annonseteksten sto det at erfaring som kranfører ikke er nødvendig da man kan få opplæring hos arbeidsgiver. En annen instruktør hadde påtatt seg å arrangere et tårnkranførerkurs, uten at han selv hadde kompetansebevis eller erfaring med tårnkraner.
- Han måtte ha et kurs hos meg fort, for å slippe å avlyse kurset, sier Engen.
Arbeidstilsynet kommenterer
A&T ba Arbeidstilsynet om en kommentar til bekymringen innen kranfører-opplæringen. Dette skriver tilsynets Seksjonsleder Tore-Jeppe Sørhaug:
God kranføreropplæring er viktig for sikre løfteoperasjoner. Da opplæringsregimet ble endret rundt år 2000, ble det bestemt at kranføreropplæringen må gjennomføres hos en sertifisert opplæringsvirksomhet. Det er nå syv sertifiseringsorgan som er utpekt av Arbeidstilsynet for å sertifisere opplæringsvirksomheter. Sertifiseringsorganene skal gjennom sin sertifisering sørge for at opplæringsvirksomhetene følger Arbeidstilsynets opplæringsplaner innenfor de forskjellige kategorier.
Teoretisk opplæringsplan for Tårnkran (Modul 2.5) spesifiserer bl.a. at tårnkran skal være tilgjengelig under kurset. Det er derfor ikke anledning til å gjennomføre rent teoretiske kurs uten at det er kran tilgjengelig, men det er heller ikke krav til at opplæringsvirksomheten selv må eie kran og løfteredskaper – de kan leies til formålet.
De praktiske modulene 3.5 og 4.5 presiserer at det ikke skal være flere enn to kandidater pr. læreplan.
Krav til instruktører er gitt i tilleggskriteriene for opplæringsvirksomheter, og det er krav både til teoretisk og pedagogisk kompetanse. Videre stilles det krav til tre års praksis fra det aktuelle arbeidsutstyret.
Opplæringsvirksomhetene skal følges opp årlig av sitt sertifiseringsorgan, og sertifiseringsorganene skal samarbeide om lik forståelse og utøvelse av sertifiseringskriteriene, samt gi de nødvendige reaksjoner til sertifiserte virksomheter som ikke følger sertifiseringskriteriene.
Når Arbeidstilsynet får konkrete tips om sertifiserte virksomheter som ikke følger vilkårene i sertifiseringsordningen, undersøker vi gjerne saken, før vi ber vedkommende sitt sertifiseringsorgan om å følge opp saken.
I mer graverende tilfeller har Arbeidstilsynet politianmeldt virksomheter som har utstedt kompetansebevis uten at opplæring har vært gjennomført.
