Harpe bru sett fra nord.

Unik bru ferdigstøpt

Harpe bru på nye E6 i Gudbrandsdalen er eneste av sitt slag i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Brua er nå ferdigstøpt, og i disse dager fjernes den siste forskalingsvogna som er brukt i støpinga av brua.

Harpe bru går over Gudbrandsdalslågen på Harpefoss i Sør-Fron og er en såkalt extradosed bru. Det fins bare rundt 70 slike i verden, og dette er den eneste i Norge, opplyser Statens vegvesen.

Hensyn til ørret

Årsaken til at denne typen ble valgt er at brua går over et viktig gyteområde for ørret, og derfor ønsket man bare to pilarer i elva, og spennet mellom pilarene ble dermed på 100 meter.

- Det relativt lange spennet utelukket ordinære brutyper. Valget falt derfor på extradosed-bru. Den slanke konstruksjonen som extradosed-løsningen gir, gjør det mulig med et spenn på 100 meter. Sammen med de lave tårnene som er karakteristisk for denne brutypen, gjør slankheten at vi har fått ei bru som ikke ruver i landskapet, men som likevel blir et storslagent landemerke langs nye E6 i Gudbrandsdalen, sier prosjektleder for E6-utbygginga i Gudbrandsdalen, Øyvind Moshagen i Statens vegvesen.

Hybrid-bru

Extradosed bru er at den er en hybrid mellom to tradisjonelle brutyper – skråkabelbru og bjelkebru. Den har tårn og skråkabler, men i motsetning til ei vanlig skråkabelbru har den lavere tårn og dermed slakere vinkel på kablene.

Kjørebanebjelken på en extradosed bru blir holdt oppe både av kablene og selve bjelken som er ekstra stiv på denne brutypen.

Konsulentfirmaet Johs. Holt AS har prosjektert Harpe bru for Statens vegvesen. AF har bygd brua ved hjelp av underentreprenør JV Harpe bru (tidligere Bilfinger), mens kontrollingeniører fra Vegvesenet har fulgt bygginga tett.

- Det har vært givende å få være med på dette nybrottsarbeidet, sier Arne Christensen hos Johs. Holt AS.

- I ei extradosed bru er det flere elementer å forholde seg til enn vanlig – både stål, betong, lettbetong, skråkabler og spennarmering inni brua. Det kan være lett å øke dimensjonene på det ene eller andre elementet for å sikre bæreevnen, og dermed få for mye av ei skråkabelbru eller ei bjelkebru, og ikke hybriden extradosed. Vi har derfor jobbet mye med å finne riktig balanse mellom materialene og hva som er optimalt for at ei slik type bru ikke skal miste sin egenart, sier han.

Utfordrende vann

Siden to av brupilarene står ute i elva, nevner byggeleder i Statens vegvesen, Stig Kjetil Methi bygging i vann som en av de største utfordringene i byggeperioden.

- Det er krevende å støpe i vann, og når vi i tillegg har hatt tre flomperioder i løpet av byggetida, har det ført til at bygginga har tatt vel et halvt år lenger enn planlagt, sier han.

Bygging i tilknytning til vann er noe også anleggsleder i AF, Pål Østen Solberg, nevner når han skal oppsummere anleggsperioden på Harpe bru.

- Arbeid over Lågen er risikofylt. Faller en i elva, kan det få alvorlige konsekvenser. Vi jobber derfor hele tida med å minimere risikoen for arbeiderne, og har heldigvis unngått alvorlige ulykker, sier Solberg, som ikke slipper fokuset på sikkerheten for arbeiderne, men jobber for at det også skal gå bra i innspurten.

Nå gjenstår støping av kantdragere, oppsetting av rekkverk og asfaltering av brua før den skal stå helt ferdig i juni, to år etter byggestart.

Harpe bru åpner for trafikk i desember i år, samtidig med resten av nye E6 Frya-Sjoa.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

e6 frya sjoa anlegg af gruppen harpe bru e6
Powered by Labrador CMS