Illustrasjon av sjaktløsning for deponering av masser ved Langhelleneset.
Illustrasjon: Fellesprosjektet Arna-Stanghelle
Har gitt tillatelse til sjødeponi i Sørfjorden
I samsvar med reguleringsplanen, har Statsforvalteren i Vestland behandlet og godkjent Fellesprosjektet Arna-Stanghelles (FAS) søknad om deponering av tunnelmasser i Sørfjorden.
Tillatelsen gjelder for deponering av inntil ni millioner kubikkmeter tunnelmasser fordelt på tre deponier. Det er planlagt ett sjødeponi for hver tunnelstrekning. Deponiene skal ligge ved land der fjorden er «brådyp». Høyeste fyllingshøyde er 50 meter under vannoverflaten.
– Statsforvalterens tillatelse er en viktig milepæl for prosjektet. Den nye løsningen for vei og bane mellom Arna og Stanghelle går i tunnel. Nå har vi en godkjent løsning for deponering av masser og det er et viktig steg for prosjektet, sier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Kostnader og klimagassutslipp
– Med et så stort masseoverskudd, er sjødeponi det eneste realistiske alternativet for større deler av tunnelmassene i Fellesprosjektet. Løsningen gir betydelig lavere kostnader og klimagassutslipp enn andre alternativer, og konsekvensutredningen viser at det ikke vil være vesentlige langsiktige miljøkonsekvenser, skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding.
Prosjektet har arbeidet i flere år med å undersøke alternativer for håndtering av massene.
– Våre utredninger viser at deponi i sjø totalt sett er det beste alternativet. Vi jobber kontinuerlig for å finne balansen mellom påvirkning på miljø, kostnader og konsekvenser for lokalmiljøene langs strekningen, sier Sælensminde Erstad.
– Sjødeponi må sees i sammenheng med alternativene
Sælensminde Erstad sier videre at forslaget om sjødeponi må sees i sammenheng med hva som vil være alternativene. All annen deponering eller bruk av tunnelmassen på land eller i sjø har også miljøkonsekvenser.
– Sjødeponiene som er godkjent har stort volumpotensial, og kan derfor og erstatte to av de regulerte landdeponiene som har lav eller ingen nytte til etterbruk slik at man kan unngå unødige inngrep og miljøkonsekvenser på land.
Ny løsning
Fellesprosjektet har jobbet med optimalisering av deponiløsningen og utviklet et nytt, lukket system for å føre steinmasser og finstoff ned til et sikkert dyp via sjakter i fjell. Gjennom tverrslag i tunnelene vil massene bli transportert til lukkede sjakter og deponert direkte i Sørfjorden. Den nye løsningen skal spare kostnader, redusere risiko, og være positiv for omgivelsene ifølge prosjektlederen.
Reguleringsplanen legger opp til at steinmassene skulle føres ned via lange stålrør fra midlertidige, flytende kaianlegg. Med sjaktløsningen er det ikke lenger behov for de planlagte kaianleggene. Håndtering av stein skjer inne i fjellhaller istedenfor på en utendørs kailøsning.
Sjaktløsningen krever reguleringsendring
Den nye sjaktløsningen krever reguleringsendring. I hovedsak gjelder det endringer i fjell med fjellhaller og endrede traseer for atkomst- og transporttunneler. Det vil også være behov for enkelte reguleringsendringer i dagsonene. Den største forandringen vil være at sjødeponiet ved Romslo blir flyttet til Naustvika lenger øst.
I samråd med kommunene Bergen, Vaksdal og Samnanger, vil Statens vegvesen/Bane Nor varsle oppstart av reguleringsendring før sommeren 2023.
Fellesprosjektet tar sikte på å legge frem et planforslag til offentlig høring høsten 2023. Arbeidet med planframlegget skal skje i tett dialog med kommunene som er planmyndighet og som skal vedta planendringene.
