Norges største bruker all steinen
SOTRASAMBANDET: Det blir mye stein fra den største enkeltkontrakten Statens vegvesen noen gang har underskrevet. Men det er ikke mye som skal kjøres bort.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Nesten all steinen brukes i prosjektet i en aller annen sammenheng. 4,1 millioner fm3 skal tas ut i prosjektet som vil redusere kjøretiden med 20 minutter hver vei mellom Bergen og Sotra, og 3,9 millioner av disse brukes i prosjektet.
Første salve
Anlegg&Transport fikk oppleve et konkret eksempel på dette da vi besøkte prosjektet for kort tid siden. Den dagen satte entreprenøren Sotra Link Construction JV ANS av første salve i den lengste tunnelen (1950 meter), Drotningsviktunnelen som blir to løp med to kjørefelt i hvert av dem. Tunnelene drives kun fra én side, fordi steinen skal ut på denne siden og fylles i Storavatnet for etablering av et stort rekreasjonsområde. Fra tunneldrivingen vil det komme rundt 500.000 kubikk stein, mens det vil komme ytterligere en halv million kubikk fra andre steder i prosjektet.
- Det er veldig fokus på at alle massene skal brukes lokalt, både på grunn av miljø og pris, sier prosjektlederne Lene Sælen Rivenes fra Statens vegvesen og Christopher Meidell Bjerke fra Sotra Link.
Tiden er utfordrende
De er våre guider denne dagen og viser A&T rundt på det som er den største enkeltkontrakten Statens vegvesen noen gang har inngått. Prosjektet er delt opp i 11 områder, og det er aktivitet på ni av disse nå. Anleggsoppstart var 22. mars i år, etter at kontrakten med tilbyderne (se egen faktaboks) ble inngått i 2022. Kun start på to mindre tunneler gjenstår før det er aktivitet alle steder. Rundt regnet består prosjektet av hver sin tredel fordelt på vei, tunneler og bruer.
- Hva er den største utfordringen her?
- Å bli ferdig til 1. juni 2027. Det er et stramt tidsløp, men det var også en del av konkurransegrunnlaget. Det er et tøft mål, men det skal vi klare uten å utfordre HMS-en, sier Bjerke i Sotra Link.
- Det unike med dette prosjektet er at det ikke flytter køen. Køen blir borte, forklarer Bjerke i Sotra Link.
Hver dag er det kø mellom Bergen og ut til alle stedene på veien til Sotra. Hver tur i rushtrafikken vil kortes med 20 minutter. Besparelsen er enorm i et trafikkperspektiv, og diskusjonen om et utbygd Sotrasamband har gått i 40 år. I 2015, med bergenseren Erna Solberg (H) som statsminister, ble beslutningen endelig tatt. Sotrasambandet er et offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekt) der tilbyder både skal bygge prosjektet, og drifte prosjektet i opptil 25 år etter ferdigstillelse (15+5+5 år). Bjerke tror ikke man kunne gjennomført prosjektet så raskt, om det ikke hadde vært nettopp et OPS-prosjekt.
Eneste i egen regi
Men tilbake til den første salven på Drotningsviktunnelen: Dette er den første tunnelen Sotra Links eget entreprenørselskap Sotra Link Construction JV ANS, skal drive. Tross at entreprenøren er et JV mellom selskaper fra Italia, Spania og Sør-Korea, er det flere nordmenn i ledelsen og på det sprengningstekniske. Inge Haugstveit, for eksempel, er koordinator for all sprengning i hele prosjektet, og han var lettere stresset rett i forkant av den nevnte salven.
Grunnen er at veien fra Bergen til både Sotra og ut til Askøy ligger bare noen titalls meter fra salven. Krysset ligger altså rett ved tunnelstarten, har ca. 60.000 ÅDT, og veien kan kun stenges i korte perioder. Alt måtte fungere.
- Vi hadde veldig lite tid, og alt måtte gjøres med militær presisjon, beskriver Haugstveit som har åtte bergsprengere under seg.
Én av disse er Maia Biksrud som sier de selvfølgelig var ekstra nøye med tildekningen av den første salven.
- Vi brukte fem timer på å dekke til denne salven, og vi ventet faktisk i noen timer med sprengningen for å ha ekstra god kontroll. Det gikk veldig bra, forklarer hun.
Første UE er lokal
Litt lenger vest i prosjektet er entreprenøren Sartor Drange AS i full sving med å sprenge bort fjell for å bygge brutårn til ny Sotrabru. Sartor Drange ble etablert i 2021 etter at Drange Maskin AS og Sartor Maskin AS slo seg sammen, og selskapet har hovedkontor på Straume. Sartor Drange var for øvrig den første underentreprenøren i prosjektet, og i dag har de maskiner og folk på nesten alle stedene i prosjektet. Bjerke i Sotra Link sier for øvrig at de er villige til å sette bort hele 75% av arbeidet til UE, dersom tilbud og utførelse er tilfredsstillende.
Den nevnte Drotningsviktunnelen vil komme ut i Drotningsvik der ny Sotrabru skal bygges over fjorden til Knarrevik. Drotningsviktunnelen kommer for øvrig ut bemerkelsesverdig høyt oppe i fjellveggen. Veien vil deretter gå over en viadukt og i retning vannkanten der et 145 meter høyt brotårn skal bygges. Det skal selvfølgelig også bygges et tilsvarene tårn på andre siden av fjorden, og totalt vil det gå med 28.000 m3 betong til disse to.
Sartor Drange skal sprenge seg ned til kote 2 der brotårnet i Drotningsvik skal bygges.
- Vi skal sprenge ut 60.000 fm3 fjell før jul, sier skytebas Joakim Nordvik der vi treffer han med skytematter liggende over et stort område.
Salver, boring, skytematter, gravemaskiner og lastebiler inn og ut fra morgen til kveld. Her er det hektisk aktivitet. Samtidig, mens fjellet skytes ned mot havnivå, jobbes det like aktivt oppe i fjellet der tunnelløpet kommer ut, samt i skråningen nedenfor. Steinen som sprenges ut kjøres til bruk i linja, til fyllinger eller til utfylling av det nevnte vannet for etablering av rekreasjonsområdet.
Koreansk ekspertise
Den nye Sotrabrua som skal bygges er det i hovedsak det sør-koreanske selskapet SK Ecoplant som skal sette opp. Dette selskapet har ekspertise på nettopp hengebruer. Brua blir 901 meter lang, med spenn på 608 meter. Med 29,5 meter bredde, blir den Norges bredeste hengebru. Bruprosjektet er faktisk verdens første heldigitale bruprosjekt. Det samme gjelder for så vidt hele Sotrasambandet – her er alt heldigitalt (ingen tegninger).
- Brua er det mest kritiske punktet i prosjektet. Selve dekket skal legges i løpet av to ukers tid sommeren 2026. Da vil ferdig prefabrikkerte brukasser ankomme med båt og heises på plass, del for del. Man er avhengig av vær og vind for denne operasjonen, sier Sotra Links Christopher Meidell Bjerke.
En liten funfact: Før Sotrasambandet har det vært fire OPS-prosjekter i Norge tidligere: E39 Trøndelag som åpnet i 2005, E39 Agder i 2006, E18 Agder i 2009 og Rv.3 Innlandet i 2020. Bjerke har vært med i tilbudsarbeidet på alle sammen, men Sotrasambandet er 4-5 ganger større enn alle de foregående.
- Men nå er rekken brutt, for det pågår et nytt på E10 Hålogalandsvegen nå som jeg ikke var med på, smiler Bjerke.
Ingen norske
Da Sotrasambandet ble utlyst, var det ingen norske tilbydere. Det er et tankekors for Bjerke, men han tror det har begrunnelse i omfanget av prosjektet, både volum og summer, og at det er ei hengebru i prosjektet.
- Apropos summer, etter at kontrakten ble signert i 2022, har det skjedd mye med råvareprisene. Hvilke tanker gjør du deg om det?
- Jeg ser fordeler for Norge som har fastpriskontrakt på prosjektet. Risikoen de utenlandske selskapene tar er stor, men dette er store selskaper som kan ta tøffe valg. I tillegg er OPS-prosjekter veldig vanlig i utlandet, og løsningene er mer gjennomarbeidet. Men ja, det har skjedd mye med prisene, sier Bjerke.
Kulturelt
Bjerke sier det er store ressurser og mange kulturer og nasjonaliteter i sving, og at det har sine utfordringer. Da A&T besøkte prosjektet var det rundt 30 nasjonaliteter involvert, og prosjektspråket er engelsk. Han sier det går fint, men at man må ha et bevisst forhold til det og at alle må sørge for at de blir forstått og har forstått beskjeder. I tillegg holder det ikke med et par knekkebrød til lunsj. Her må det varm mat på bordet.
Statens vegvesen-prosjektleder Lene Sælen Rivenes opplever det samme fra deres side, og heller ikke de er vant til å kommunisere på engelsk. Selv kom hun inn som prosjektleder i 2022, og hun har sett at staben til Statens vegvesen også øker i takt med oppgavene. Etter hvert regner hun med at Statens vegvesen vil ha rundt 40 personer involvert direkte i prosjektet på stedet.
- Det her en ny opplevelse, utfordrende og gøy å drive som vi gjør, og ikke minst kommunisere på engelsk. Men vi ønsket ikke ha tolker, da vi tror det ville blitt bremsekloss i systemet. I stedet har vi tett kontakt, sier Rivenes.