TRUSLER: Det endret seg allerede i 2014, og i 2022 ble det et hakk mer alvorlig, forteller Dag Røhjell i forhold til trusler mot norsk infrastruktur.Fredrik Saugstad
PST: Dreining mot aktive trusler mot kritisk infrastruktur
Publisert
Annonse
Om det skulle vært noen tvil:
– Vann og vannforsyning inngår i vår kritiske infrastruktur, forklarer Dag Røhjell i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
I hans innlegg under Anlegg Norge 2026 belyste han entreprenørenes rolle sett i lys av tiden vi er inne i.
Annonse
Aktive trusler mot kritisk infrastruktur
Russiske hackere har tatt kontroll over norske damanlegg som en del av en hybridkrig.
Entreprenører må forstå viktigheten av å beskytte kritisk infrastruktur i Norge.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Aktiv trussel
Det nye er egentlig at vi ikke er i en kald krig lenger, men at Russland driver en aktiv hybridkrig mot europeiske land. Etter 2014 endret ting seg i trusselvurderingen, og i 2022 endret det seg til det verre.
Russiske hackere har allerede lykkes i å ta over kontrollen av styringssystemene på to damanlegg her i Norge. Bakgrunnen kan være at de ønsket å teste oss eller å signalere hva de kan gjøre.
– Eller så kan det ha vært en opptaksprøve fra en russisk spionskole, kommenterer Røhjell.
Det er en dreining fra det vi har sett de siste årene, nå er det en mer aktiv trussel.
Vi har også sett statlige aktører som Iran, som har hyret inn Foxtrot-nettverket for å begå terror i Europa.
Forstyrrende aktivitet og sabotasje
Røhjell nevner flere eksempler på fiendtlig aktivitet. I Polen ble en del av en jernbanelinje sprengt bort, noe som kunne ført til avsporing på en linje brukt til å frakte militært utstyr inn til Ukraina.
Jødestjerner som ble tagget på en fasade i Paris, ble sporet tilbake til den russiske sikkerhetstjenesten (FSB). Dette er en aksjon som skulle føre til polariserende støy i Frankrike og Europa i en allerede spent situasjon.
Det har vært Innbrudd i flere finske vannverk, det er lett å tro at russiske aktører står bak som en del av sin hybridkrigføring mot vesten, påpeker Røhjell.
REDUSERE RISIKO: Bruker man risikotrekanten er det fortsatt fullt mulig å bruke kinesiske maskiner, men man må vurdere til hva og hvordan man skal bruke de til, mener Røhjell.Fredrik Saugstad
Betydning av infrastruktur
I Norge er vannettet, strømnettet, veier og jernbane en del av den kritiske infrastrukturen.
PST: Dag Røhjell er ansatt i Politiets sikkerhetstjeneste som etterretnings- og tiltaksrådgiver med et fokus på ekstern virksomhet og trusselkommunikasjon.Fredrik Saugstad
– Vi har en flaskehals i Trøndelag med én vei og én jernbane som vil dele landet i to om det blir brutt.
Røhjell minner om at entreprenørene er med på å forvalte verdier som er kritiske for Norge, og han spør hva som vil skje dersom maskinene ikke fungerer en dag.
– Kan vi gjøre ting annerledes? Kan vi reboote? Kan vi ta i bruk en gammel maskin fra 80-tallet?
Dette er en potensiell sårbarhet gjennom hacking, overstyring eller sabotasje.
Redusere risiko
Ingenting er risikofritt, ikke å kjøre opp til Gardermoen på E6 heller, men man kan gjøre sitt til å redusere risiko ved å bruke belte og kjøre forsiktig. Det samme mener han kan gjøres av entreprenørene, men han ser også at dette kan være prisdrivende.
- Sikker drift kan koste, men på sikt kan det koste mer å ikke gjøre det.
– Å drive sikker anleggsdrift er viktig, den jobben dere entreprenørene gjør er viktig totalt sett for totalforsvaret av Norge, kommenterer han.
Kina VS. Risikotrekanten
– Vi legger oss ikke opp i næringslivet vanligvis, men vi anbefalte ikke å tillatte Huawei inn da Norge skulle bygge ut 5G-nettverket.
RISIKOTREKANT: PSTs risikotrekant (eller trusselvurdering) er en modell for å analysere alvorlige trusler mot nasjonal sikkerhet, inkludert terrorisme, spionasje og sabotasje.Fredrik Saugstad
Det er flere som pratet om Kina og maskinene derfra under årets seminarer, blant annet i innlegget fra MGF med tittelen "Eier du en Spionmaskin?".
Her er Røhjell mer pragmatisk og sier;
- Om vi bruker risikotrekanten er det fortsatt fullt mulig å bruke kinesiske maskiner, men man må vurdere til hva og hvordan de skal brukes.
– Kinesiske busser i Oslo er jo ikke noe kritisk, vel å merke før de skal inngå i beredskapsplanene til kommunen. Da er det en åpenbar risiko, avslutter Dag Røhjell.
