Stortingsvalget er viktigere, men her er grunnene til at lokalvalget er viktig for næringslivet 

 Vi er godt inne i valgkampinnspurten. Da lokalpolitikerne mobiliserte innbyggerne forrige gang, i 2019, var ikke covid, «dyrtid» og geopolitisk usikkerhet en del av bakteppet da vi trakk til valgurnene. 

Styringsrenten, som nå ligger på 4 prosent, og er varslet å øke ytterligere, lå på skarve 0,75 prosent. 

Det var en annen tid, og mange av oss har fått en ny realitetsorientering i de fire årene som har gått. 

Stortingsvalget viktigst for næringslivet

I det norske politiske landskapet er det liten tvil om at stortingsvalget spiller en mer betydelig rolle for næringslivet, da det har en bredere innvirkning på rammebetingelsene som påvirker økonomi, handel og næringsutvikling. 

Selv om kommunestyrer og fylkesting har sin egen innflytelse på lokale spørsmål og infrastruktur, er det stortingsvalget som har en bredere og mer omfattende påvirkning på næringslivets operasjonelle omgivelser. Valget av representanter til Stortinget påvirker den overordnede retningen og politikken som næringslivet må forholde seg til, og derfor betraktes det som viktigere når det gjelder å forme de økonomiske og regulatoriske rammebetingelsene.

Selv om kommunestyrer og fylkesting også har lokal påvirkning, er det flere grunner til at stortingsvalget betraktes som viktigere for næringslivet:

1. Overordnet politisk kurs

Stortinget setter den overordnede politiske retningen for landet. Dette inkluderer økonomisk politikk, innretning av skattesystemet (sa noen lakseskatt?), handelsavtaler og reguleringer som direkte påvirker næringslivet. 

De beslutninger som tas på nasjonalt nivå har en dominoeffekt på lokal og regional økonomi, og dermed er stortingsvalget avgjørende for den økonomiske konteksten næringslivet opererer i. 

2. Lovgivning og reguleringer

Stortinget er ansvarlig for å vedta lover og reguleringer som skaper rammeverket for næringsaktivitet. 

Dette inkluderer alt fra arbeidsmiljøregler til skattelovgivning og reguleringer knyttet til konkurranse. Siden forrige stortingsvalg har vi fått nye regler for midlertidige ansettelser, som ikke minst påvirker norske lagerbedrifter. 

Krafttaket mot sosial dumping i budbilbransjen, er et annet eksempel på lover som har en stor og direkte innvirkning på næringslivets evne til å operere effektivt og lønnsomt.

3. Økonomisk politikk 

Det er i Stortinget den økonomiske politikken formes og her statsbudsjettet legges frem og som i stor grad dikterer de rammevilkårene som legges for kritisk infrastruktur. 

Budsjettbeslutninger påvirker offentlige investeringer, forskning og utvikling, infrastrukturprosjekter og andre faktorer som kan være avgjørende for næringsutvikling og vekstmuligheter. 

4. Handelsavtaler og internasjonale forbindelser

Det er via Stortingsvalget man kan påvirke Norges relasjoner med andre nasjoner gjennom handelsavtaler og internasjonale avtaler. 

Disse avtalene kan åpne eller begrense markedsmuligheter for norske bedrifter og påvirke eksport/importdynamikken som er avgjørende for mange næringer. 

5. Investeringsklimaet

I alle mine år som næringslivsjournalist har forutsigbarhet blitt trukket frem som kanskje det viktigste politikerne kan bidra med for næringslivet. Næringslivet søker stabilitet og forutsigbarhet for å trives og vokse. Stortingsvalget påvirker tilliten til politisk stabilitet og hvordan politikken kan endre seg. Investorer ser på den politiske atmosfæren og beslutningene som tas på nasjonalt nivå når de vurderer å plassere kapital i Norge. Man kan mene hva man vil med den omstridte "lakseskatten", men det er hevet over enhver tvil om at det er lite som er så velegnet til å skremme bort kapital som plutselige retningsskifter. 

6. Nasjonalt FoU-fokus

Stortingsvalget påvirker også hvilke områder av forskning og utvikling som får prioritet og finansiering. Dette kan ha en direkte innvirkning på næringslivets innovasjonsmuligheter og evne til å være konkurransedyktig i en stadig mer teknologidrevet global økonomi. 

Men lokalvalg-stemmen din teller!

Det er lite kontroversielt å mene at Stortingsvalget er viktigere for næringslivet generelt enn lokalvalget. Men det er ingen grunn til å ikke bruke stemmeretten på mandag av den grunn. Mye står på spill, og her er jeg helt på linje med Are Kjensli og Ole Hagen i NHO Logistikk og Transport som mener at logistikk og samferdsel i større grad bør løftes inn i lokalvalget.

Selv om innflytelsen til kommunestyrer og fylkesting kan virke begrenset sammenlignet med Stortinget, spiller de lokale politiske representasjonsorganene en viktig rolle i å skape et gunstig næringsmiljø på lokalt nivå. Samlet sett jobber både nasjonale og lokale myndigheter sammen for å forme de rammebetingelsene som påvirker næringslivet i Norge.

1. Lokal infrastruktur og tilrettelegging

Kommuner og fylker spiller en viktig rolle i å tilrettelegge for næringslivet ved å investere i lokal infrastruktur som veier, havner, energiforsyning og bredbåndsnettverk. Dette kan ha direkte innvirkning på bedrifters tilgang til markeder, råvarer og transportmuligheter. 

2. Reguleringer og tillatelser

Kommunene har myndighet til å utstede tillatelser og regulere virksomheter innenfor sitt geografiske område. Dette inkluderer alt fra byggetillatelser til miljølisenser. 

Kommunale reguleringer kan påvirke næringslivet ved å pålegge krav som påvirker hvordan virksomheter opererer. Dette kan gå helt ned til hvordan skiftordninger må innrettes, for eksempel forbud mot nattarbeid for bedrifter som har "støyende arbeider" som er til sjenanse for naboer.

3. Skatter og avgifter

Kommuner og fylker har myndighet til å bestemme lokale skattesatser og avgifter. Dette kan påvirke næringslivets økonomiske helse og konkurranseevne, spesielt for små og mellomstore bedrifter som er mer følsomme for skattebyrden. 

Eiendomsskatten er et eksempel på en slik kommunal skatt. Det vil si at det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre om det skal skrives ut eiendomsskatt eller ikke. I tillegg er det kommunestyret som beslutter hvilke eiendomstyper det skal skrives ut eiendomsskatt på og størrelsen på skattesatsen. For næringseiendom er skattesatsen på mellom 1 og 7 promille.

4. Rekruttering

Et punkt der kommuner og fylker spiller en veldig viktig rolle er innen rekruttering. De har stor påvirkning på utdanningssystemet og opplæringstilbudet i sitt område. Dette påvirker tilgjengeligheten av kvalifisert arbeidskraft for næringslivet. 

God tilgang til relevant kompetanse kan være avgjørende for en regions evne til å tiltrekke seg og beholde bedrifter. 

5. Regionale utviklingsstrategier

Fylkestingene er ansvarlige for regionale utviklingsstrategier som kan påvirke næringslivets muligheter i ulike sektorer. Dette kan inkludere satsing på spesifikke næringer, innovasjonsprogrammer eller infrastrukturprosjekter som kan gi vekstmuligheter for lokale bedrifter. 

6. Næringspolitikk og nettverksbygging

Lokale myndigheter kan utforme næringspolitikk som støtter og fremmer visse næringer eller grupper av bedrifter. De kan også legge til rette for nettverksbygging og samarbeid mellom bedrifter gjennom arrangementer, workshops og støtteprogrammer. Slike arenaer er det mange distrikter som tilbyr, enten i ren kommunal regi eller også der man samarbeider godt på tvers av kommunegrensene for å styrke næringslivet i en større region.

Godt valg - la din stemme telle!