AT.JOBBER | Stillingsmarked
Falt ut av veteran-Transit – som han selv kjørte
TRANSIT FYLLER 60 ÅR: George Barrow skulle spille bankraner, men endte med å hoppe ut av bilen han selv kjørte i 65 km/t.
George Barrow fra det britiske nettstedet Van Reviewer skulle bare fotografere en klassisk Ford Transit i aksjon. Det endte med at han måtte hoppe ut i fart for å redde seg selv fra å bli overkjørt av sin egen bil.
60 år på toppen er et voldsom prestasjon, skriver Barrow om Ford Transit som i helga fytlte 60 år (regnet fra Transit MKI, ikke Taunus Transit som kom i 1953).
Og med respekt for varebilen ville han og en kollega for noen år siden lage et lett og morsomt magasininnhold ved å sammenligne moderne og klassiske Transit-modeller i et bankraner-scenario.
Bankranernes favoritt
Bakgrunnen var en statistikk fra Metropolitan Police som viste at Transit-varebiler var involvert i 95 prosent av alle væpnede ran på 70-tallet. Med den informasjonen bestemte de seg for å finne ut hvem som hadde best forutsetninger: En moderne bankraner i en Transit med alle moderne sikkerhetssystemer, eller en gammel røver i en Mk1 Transit forfulgt av Flying Squad i en bil fra samme era.
Vinylsete og ingen belter
Fords historiske samling i England stilte med en strøken Mk1 Transit i det kjente gule og svarte GEC-designet, sammen med en MkII Ford Cortina. Barrow skaffet seg marineblå kjeledress og strømpebukse over hodet som forkledning.
Konseptet var enkelt: noen bilder av en pose «utbytte» som blir kastet ut fra Transit-en mens Cortina-en var i forfølgelse. Noen kjøringer på en skliplate for å få riktig åpningsbilde.
Barrow drog ned strømpebukse-forkledningen og kravlet inn gjennom Transit-ens skyvedør, som han holdt åpen for å kunne kaste ut posen med tyvegods under fotograferingen.
Han gled inn over de glatte vinylsetene og strakte seg etter sikkerhetsbeltet, før han husket at bilen kom før obligatoriske sikkerhetsbelter var blitt påbudt.
«Biljakten» begynte og kollegaen hans i overbevisende Flying Squad-uniform med albuelapper på jakka, kjørte slalåm tett bak i Cortina-en.
Sprang for å redde Ford-klassiker
Mens de slanget seg mot kameraobjektivet, midt i en sving, mistet Barrow grepet på rattet. Da han prøvde å rette opp det latterlig store rattutslaget som trengtes for å få varebilen til å krenge for dramatisk effekt, begynte han å gli. Den kjeledress-kledde rumpa var på vei rett ut døra.
Han gled raskt over vinylen og sto overfor et raskt valg: hopp før du faller.
Med det meste av kroppen nå utenfor varebilen og bare en hånd på rattet, var hans siste trekk å vri rattet bort så godt han kunne for å unngå bilrekka som varebilen ellers ville kjøre mot.
– Da tenkte jeg at du må hoppe langt nok bort så du ikke kjører over deg selv, forteller Barrow.
Der var han, rullende over bakken etter å ha hoppet ut av en varebil han selv kjørte, i omkring 65 km/t. Heldigvis traff ikke Cortina-en ham, men varebilen var fortsatt i gir.
Liggende på bakken et øyeblikk, omtumlet av det som nettopp hadde skjedd, tenkte han plutselig på det uvurderlige "Ford-smykket" som suste mot gressbakken på siden av banen.
Innen sekunder var han på beina igjen og sprang etter Transit-en. Løpende raskere enn Usain Bolt, stoppet han den ved et mirakel bare to meter før kollisjon med gressbakken, og reddet en varebil som etter hvert som årene har gått, har blitt et symbol på Fords historie og markedsdominans fra det som sikkert ville vært irreparable skader.
Brannskade fra asfalt
Kjeledress-en fra jernvarehandelen hadde overlevd fallet. Hans sporadiske kampsporttrening, inkludert mye kasting i judo- og aikido-timer, hadde også hindret brudd. Men det var blod.
Noen lette skrubbsår på hånden som vernet ansiktet, og et skrubbsår på haken. Han hadde kommet seg unna på mirakuløst vis.
Så drog han av kjeledressen. Til tross for at den var perfekt intakt, var T-skjorta under skadd. Det hvite stoffet hadde en svidd kontur.
Huden var også skadd, men ikke som man kunne vente. Kjeledress-en var skitten og støvete. Det rødglødende såret så mistenkelig rent ut. Små grusfragmenter hadde klart å skjære huden som barberblad, men skaden var ikke skrubbrås – det var et brannsår.
Som den profesjonelle journalisten man kan vente av en journalist som plutselig har blitt stuntmann, bandasjerte de det umiddelbart opp og fortsatte med fotograferingen. Da han omsider fikk legehjelp viste det seg at såret var langt mer hissig enn først antatt.
Tre måneder senere var alt leget, men arret var betydelig – og nesten 15 år senere er det fortsatt der. Da Barrow kom tilbake på kontoret dagen etter, ventet en omtensom gave: Den samme Mk1 Transit-en som en miniatyr Corgi-lekebil sto på skrivebordet hans, med en action man-figur festet med superlim til framskjermen.
