Transportpolitisk korona-fokus
Mitt bidrag i denne spalten denne gangen skulle egentlig dreie seg om arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP).
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
NTP skal revideres neste vår, og arbeidet er allerede kommet langt. De siste ukene har vi i transportkomiteen på Stortinget reist mye rundt i landet og hatt møter om NTP. Hva er samferdselsutfordringene i de ulike delene av landet og hva er tiltakene for å løse disse utfordringene, har som regel vært tema. Det har ikke manglet på tilbakemeldinger. Som alltid når vi diskuterer samferdsel og transport er engasjementet stort.
Torsdag forrige uke forandret alt seg, og brått var hverdagen til oss alle endret som følge av virusutbruddet. Som medlem av transportkomiteen og mitt partis talsperson i transportspørsmål har de siste dagene gått med til å skaffe oversikt over situasjonen i de ulike delene av transportbransjen, for så å komme med forslag til tiltak. De første forslagene er allerede vedtatt i Stortinget, og mer kommer. I den krisesituasjonen vi nå er i jobber alle Stortingets ni partier sammen. Partipolitiske kjepphester er lagt til side. Nå gjelder det å begrense skadevirkningene av virusutbruddet mest mulig.
Transportbransjen er selve blodomløpet i ethvert moderne samfunn. Når folk nærmest natta over slutter å reise og godsmengden reduseres, ja så får det store konsekvenser.
Luftfarten er antakelig den bransjen som er hardest rammet. Dette er en bransje det har vært tøft å operere i lenge, og mange av aktørene lever på marginene. I Norge er luftfart ekstra viktig, slik landet vårt er skrudd sammen. Mange steder er flyplassen og flyruta det eneste kollektive transportmiddelet. Myndighetene må strekke seg langt i å hjelpe selskapene i norsk luftfart slik at de overlever denne svært vanskelige situasjonen. Det ville vært katastrofalt om resultatet, når vi en gang kommer tilbake til normaltilstand, hadde vært at vi ikke har norske flyselskaper lenger.
Vegtransporten går i skrivende stund ganske greit, men også her meldes det om utfordringer. Mange transportselskaper har ansatte som er bosatt i utlandet. Vil disse nå kunne komme seg på jobb eller er de satt i karantene, er spørsmål som er reist. Og noe så enkelt som at Statens vegvesen har stengt ned flere hvileplasser og toaletter skaper problemer for mange sjåfører. Sjåførene må fortsatt på do, og i disse tider er hygiene viktigere enn noen gang. Dersom vegtransporten skal fungere må det raskt finnes løsninger på slikt.
Godstransporten må fungere på veg, på sporet, i lufta og til sjøs selv om det blir mindre persontransport. Selvsagt er ikke t-skjorter fra Bangladesh og kulepenner fra Kina livsviktige varer, men de fraktes ofte sammen med livsviktige varer som medisiner og mat. Og tenk på all fisk og sjømat som skal ut av landet. Vi må sørge for at godstransporten fortsatt fungerer, og Stortinget bør gjennomføre de tiltakene som næringa nå framsetter.
Flere drosjeeiere og drosjesjåfører har tatt kontakt og melder om at det nesten ikke er kjøreoppdrag om dagen. Det er bekymringsfullt for ei næring, som allerede før denne situasjonen oppsto, hadde store utfordringer. Som om ikke dette er nok, vil yrkestransportloven fra 1. juli bli endret og drosjenæringen vil bli kraftig liberalisert. At dette kommer nå, sammen med andre utfordringer, skaper problemer for næringa. Drosjenæringa er viktig for transportberedskapen vår og derfor bør de vedtatte endringene i yrkestransportloven utsettes. La oss håpe Stortinget kan enes om det.
Mange andre spørsmål er også reist de siste dagene, som for eksempel hva som skjer med store veg- og jernbaneutbygginger. Mange av de ansatte her bor på brakkerigg og jobber kanskje to uker på og to uker av. Ut fra smittevernhensyn er det åpenbart utfordrende at mange bor så tett som de gjør på brakke, og dessuten bor mange gjerne langt fra arbeidsstedet. Mange pendler fra andre landsdeler og til og med fra andre land. Kommer disse seg på jobb, og er det i det hele tatt forsvarlig at disse anleggene nå fortsetter som før. Dette må vi raskt finne svar på.
Det er nok av utfordringer å løse på transportfeltet, og jeg er imponert over aktørene i bransjen og alle de ansatte som gjør en storartet innsats for å holde hjulene i gang i vanskelige tider. Og apropos Nasjonal transportplan; i neste NTP vil ganske sikkert transportberedskapen bli viet mer oppmerksomhet enn tidligere. Nå har vi sett hvor sårbare vi er, og vi har sett hvor viktig transportbransjen er også i vanskelige tider.
Og la oss nå ikke miste håpet. Husk at en dag er dette over og samfunnet vil fungere normalt igjen. Da kan vi igjen prate med bussjåføren, kjøpe billett av konduktøren på toget og gi hverandre en klem. Det skal bli godt!
