ACEA (European Automobile Manufacturers’
Association) publiserte 31. oktober 2025 posisjonsnotatet «Accelerating the
transition of light commercial vehicles in Europe». Dokumentet fokuserer på varebiler i
EU-kategori N1 og peker på at til tross for økte produsentinvesteringer og
bredere modellutvalg, går elektrifiseringen ikke raskt nok til å levere på EUs
klimakrav.
ACEAs hovedbudskap
ACEA mener at tempoet
i overgangen til elektriske varebiler må kraftig opp. Uten målrettede tiltak
vil EU bomme på 2030-målene for LCV(varebil)-segmentet.
Infrastruktur tilpasset varebiler
CO₂-mål for varebiler
· 2025–2029 (WLTP): EU-målet tilsvarer 153,9 g/km (flåtegjennomsnitt). Produsentspesifikke mål beregnes ut fra dette og kjøretøyenes masse.
· 2030–2034 (WLTP): Skjerpes til 90,6 g/km (flåtegjennomsnitt).
· Fra 2035: 0 g/km (100 % reduksjon) for nye varebiler.
· Særregel 2025–2027: Måloppnåelse kan vurderes som snitt over treårsperioden (2025–2027) før eventuelle sanksjoner.
Bøter ved avvik (excess‑emissions premium): Dersom en produsent overstiger sitt spesifikke års‑mål, ilegges et gebyr på €95 per g/km over målet – per nyregistrert kjøretøy (forordning (EU) 2019/631).
Ladeinfrastruktur må
raskt rulles ut der varebiler faktisk opererer – logistikkknutepunkter, bynære
depoter og kantstein/lastesoner og ikke bare langs TEN‑T-korridorene. Utforming
og tilgjengelighet må passe varebiler (inn-/utkjøring, høyde og
oppstillingslengde), og AFIR-rammeverket må spille bedre sammen med lokale
byregler for å sikre reell tilgang til effekt.
Kost og totaløkonomi (TCO)
Totaløkonomien må
styrkes gjennom forutsigbare og målrettede insentiver (investeringsstøtte,
avgifter, bruksstøtte) og mer rettferdige energikostnader, inkludert
effekttariffer som i dag kan slå hardt ut for kommersielle brukere. Tilgang til
finansiering og garantiordninger for små bedrifter er avgjørende.
Regelverk for N1
Regelverket må ta
hensyn til varebilenes bruksmønster, nyttelast og karosserivarianter, og ikke
speiles direkte fra personbil. Bedre sammenheng trengs mellom CO₂-krav,
nyttelast/vektunntak, førerkortgrenser og adgang til bysoner.
Flåter og bylogistikk
Etterspørselen kan
utløses gjennom offentlige innkjøp og klare, forutsigbare rammer i byenes
nullutslippssoner. Dette gjør at profesjonelle flåter tør å investere i
utslippsfrie varebiler.
Hvorfor produsentene må få fart på
el‑varebiler nå
For varebilprodusentene
er skjerpelsen i 2030 og kravet om 0 g/km fra 2035 de viktigste driverne. Når
etterspørselen etter elektriske varebiler går tregere enn planlagt på grunn av
infrastruktur, TCO og nyttelastbehov, øker risikoen for at produsentenes flåter
ikke treffer CO₂-målene. Konsekvensene kan bli svært kostbare: Gebyret er €95
per gram CO₂ over målet per nyregistrert kjøretøy. Eksempel: 1 g/km over målet
med 100 000 varebiler registrert = €9,5 millioner i gebyr. Derfor presser
bransjen på for raskere lading tilpasset varebiler, forutsigbare TCO-rammer og
smidigere regulering – akkurat de grepene ACEA etterlyser i sitt notat.
Relevans for Norge
Selv om notatet
retter seg mot EU, er mye direkte overførbart til norsk bylogistikk og håndverkeres
arbeidshverdag med behov for lastesoner og lading, depotlading med forutsigbare
effekttariffer og varebil‑spesifikke rammer for nyttelast og påbygg, kjøre- og
hviletid etc. Dette er flaskehalser som også påvirker det norske markedet.
Hva er TEN-T
TEN-T = Trans-European Transport Network – EUs langsiktige plan for et sammenhengende, moderne og grønt transportsystem på tvers av landegrensene. Den dekker vei, jernbane, indre vannveier, havner og flyplasser, og brukes som kart og kravliste for hvor Europa skal bygge og oppgradere infrastruktur.
- Kjernenett (core network): De viktigste korridorene/knutepunktene som skal være ferdig først.
- Overordnet nett (comprehensive network): Utfyller kjernen og binder regioner/byer tettere sammen.
Korridorer: De viktigste rutene kalles (europeiske) transportkorridorer, som binder sammen flere land og ulike transportformer (multimodalt).
Tidsfrister: Kjernenettet skal oppfylle definerte standarder innen rundt 2030, utvidet kjernenett rundt 2040, og hele overordnede nettet rundt 2050 (standardkrav for bl.a. kapasitet, interoperabilitet, sikkerhet og klima).
Relevans for lading (AFIR): Mange EU-krav til lade- og hydrogeninfrastruktur langs hovedkorridorene er koblet til TEN-T, slik at tunge kjøretøy og varebiler kan krysse grenser med forutsigbar tilgang på energi.
Norge: Som EØS-land deltar Norge i TEN-T-arbeidet og får prosjekter/knutepunkter innlemmet der det er europeisk betydning.
