Frivillige har pustet inn støv for å gi forskerne kunnskap om helsepåvirkning.

Frivillige pustet inn steinstøv

Pustet inn forskjellig støv i timevis for å finne ut hvordan det påvirker helsen.

Redaksjonen
Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

En gjeng frivillige studenter har pustet inn støv for å gi forskerne kunnskap om hvordan vi reagerer på svevestøvet.

Forsøket gjennomføres av NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim i samarbeid med Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet. Se video fra forsøket på YouTube.

- Statens vegvesen ønsker å bruke veidekker som har minst mulig helseeffekt på befolkningen, sier Brynhild Snilsberg ved Teknologiavdelingen i Drift og vedlikehold.

- Vi vet at enkelte mineraltyper er mer skadelige enn andre. Forskningen i dette prosjektet kan bidra til at vi får mer kunnskap om hvilke bergarter som bør velges i enkelte områder, spesielt der det er mye støv vinterstid, sier Snilsberg.

To pukkverk og placebo

Stein fra to pukkverk og en placebo ble knust opp i finkornet støv. Dette er steinmaterialer Statens vegvesen bruker i asfalten på høytrafikkerte veier. Det ene steinmaterialet har mye kvarts og det andre har mye feltspat. Forskerne ønsker å se om de kan se forskjell på helsepåvirkning fra disse to mineralene.

Aerosolgenerator fordelte støvet jevnt ut i rommet under eksponeringen. Støvmengden var innenfor godkjente grenseverdier og ble overvåket av støvmålere.

23 medisinstudenter var forsøkspersoner. De måtte være inne i testrommet i fire timer per støvtype. Til sammen ble det altså fire timer ganger tre eksponeringer.

- Det vi ønsker å se på er både om det er forskjell på helsepåvirkningen fra eksosstøv (PM2,5) og slitasjestøv fra veidekker (PM10), men spesielt om type veidekker har noen betydning for helseeffekt, sier Johan Øvrevik, prosjektleder Folkehelseinstituttet, seksjon for luft og støy.

- Derfor har vi i disse kammerforsøkene studert effekter av rent steinstøv av ulike steintyper man bruker i veidekker for å se om en steintype eller et steinmineral kan gi mer effekt på helsa enn andre typer, sier Øvrevik.

Dette er supplert med labforsøk med ulike cellekulturer for 10 mineraltyper og 6 bergarter på Folkehelseinstituttet.

Sjekk før og etter

Testpersonene måtte gjennom grundige helseundersøkelser med blant annet måling av blodtrykk, urinprøve og blodprøver. Helsesjekken var både før hvert støvforsøk, rett etterpå, i tillegg til enkelte prøver på kvelden og dagen etter.

Resultatene av forsøkene blir publisert neste år.

- Veidekker skal være trafikksikre og gode og behagelige å kjøre på, og de skal ha lang levetid. Samtidig skal de ha minst mulig negativ effekt på miljøet både globalt og lokalt. Lokalt snakker vi om luftforurensning altså slitasjestøv fra veidekker. Det gjelder spesielt om vinteren når det er kaldt, men også støy fra veidekker er viktig, sier Snilsberg.

Statens vegvesen deltar i et forskningssamarbeid om helsepåvirkning fra trafikkforurensning

Prosjektet er en del av forskningssamarbeidet PREVENTAP «Preventive measures to reduce the adverse health impact of traffic-related air pollution». Det er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen, St. Olavs hospital, NTNU, NGU og Trondheim kommune.

Man skal blant annet gjennomføre det nevnte kammerstudiet med eksponering av friske frivillige for støv, og vurdering av helseeffekter. Det skal også forskes på betydningen av veirenhold og piggdekkbruk for helseeffekter.

- Vi skal ha fokus på renhold også. Hvordan er helsepåvirkningen av nyprodusert støv kontra gammelt støv som virvles opp? Støvpartikler endrer egenskaper over tid når de blir eldre. Vi får også synergieffekter på helsa når man har flere stoffer sammen. De små partiklene liker seg ikke alene, så de fester seg på andre og kan forsterke effekten hverandre, sier Snilsberg.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

stein anlegg veibygging ntnu
Powered by Labrador CMS