Arbeidsvarslingen
følges ikke godt nok opp

Vegtilsynet har undersøkt hvordan Statens vegvesen følger opp og kontrollerer arbeidsvarslingen ved drifts- og vedlikeholdsarbeid på vei. Tilsynet viser at mye av systemet er på plass, men at etterlevelsen må styrkes.

Arbeidsvarsling omfatter varsling og sikring av arbeidsområder på og ved vei. Før en entreprenør kan sette i gang arbeidet, skal det foreligge en godkjent arbeidsvarslingsplan. Statens vegvesen har som byggherre et eget ansvar for å kontrollere at entreprenørene følger planen.

Feil ved skilting, varsling og sikring kan skape uforutsigbare trafikksituasjoner og få direkte konsekvenser for sikkerheten til både trafikanter og dem som arbeider på veien.

To avvik og tre observasjoner

Vegtilsynet konkluderer med at Statens vegvesen har etablert et tilfredsstillende styringssystem for oppfølging og kontroll av arbeidsvarslingen. Det omfatter blant annet prosessbeskrivelser, kontrollskjemaer og den digitale kontrolløsningen ELRAPP.

Denne delen av kvalitetssystemet har imidlertid bare vært operativ i et par år. Tilsynet avdekket to avvik og gjorde tre observasjoner knyttet til både systematikken og etterlevelsen av rutinene.

Avvikene gjelder manglende gjennomføring av kontroller og mangelfull oppfølging av feil som er avdekket hos entreprenørene. Observasjonene gjelder manglende systematiske risikovurderinger, mangelfull bruk av SHA-kontrollplaner og utilstrekkelig bruk av data fra tidligere kontroller.

Bare 17 prosent oppfylte kravet

Statens vegvesens kvalitetssystem krever minst én kontroll per aktivt kvartal i hver kontrakt med aktive arbeidsvarslingsplaner.

I 2025 hadde divisjon Drift og vedlikehold 271 kontrakter som krevde arbeidsvarsling. Bare 46 av kontraktene, tilsvarende 17 prosent, oppfylte kravet om minst én kontroll per aktivt kvartal. Dermed var det 225 kontrakter, eller 83 prosent, som ikke oppfylte kravet.

Av de 271 kontraktene hadde 119 én eller flere arbeidsvarslingskontroller registrert i ELRAPP. For 152 kontrakter, tilsvarende 56 prosent, var det ikke registrert noen kontrollaktivitet i systemet.

Vegtilsynet påpeker samtidig at ELRAPP ikke gir et fullstendig bilde av kontrollarbeidet. Kontrollingeniørene gjennomfører også stikkprøver når de ferdes på veinettet, og enkelte kontroller utføres i fellesskap på tvers av kontrakter. Dokumentasjonen av varsling og sikring blir dessuten kontrollert i forbindelse med fakturabehandlingen. Det ble også opplyst at enkelte byggeledere og kontrollingeniører antakelig fortsatt bruker eldre Excel-skjemaer.

Kapasitet trekkes frem som en viktig begrensning. Byggeledere har et omfattende oppgavespenn, samtidig som deler av arbeidet foregår om natten eller innenfor sesongbaserte kontrakter med kortere varighet.

Mangler risikobasert planlegging

Statens vegvesens kvalitetssystem krever én kontroll per aktivt kvartal på kontrakter med aktive arbeidsvarslingsplaner. Kontrollfrekvensen er ikke tilpasset kontraktstype, omfang eller risikoprofil. De fire kontrollene dekker samtidig bare et lite utvalg av arbeidsområdene i de største driftskontraktene.

Vegtilsynet mener derfor at kontrollressursene i større grad bør rettes mot kontraktene og arbeidsstedene der risikoen er høyest. Tilsynet fant imidlertid at Statens vegvesen ikke gjennomfører dokumenterte og systematiske risikovurderinger som grunnlag for kontrollplanleggingen.

I praksis er det i stor grad opp til den enkelte byggelederen eller kontrollingeniøren å avgjøre hvor kontrollene skal gjennomføres og hva som skal undersøkes. Prioriteringene bygger blant annet på faglig skjønn, tidligere erfaringer, gjentakende feil og observasjoner ute på veinettet, men vurderingene blir i liten grad dokumentert eller satt i system.

Vegtilsynet peker også på at erfaringer og data fra gjennomførte kontroller ikke utnyttes godt nok. ELRAPP gjør det foreløpig ikke mulig å ta ut statistikk eller søke etter typiske feil og avvikstyper på tvers av kontrollene. Statens vegvesen ønsker at navnet på entreprenøren som søker om arbeidsvarsling, skal registreres i kontrollmodulen. Det vil gjøre det lettere å identifisere hoved- og underentreprenører med gjentakende avvik. Denne funksjonaliteten er foreløpig ikke på plass.

Få SHA-kontrollplaner

Tilsynet viser at SHA-kontrollplaner som omfatter arbeidsvarsling, bare i begrenset grad er utarbeidet for kontraktene i divisjon Drift og vedlikehold.

En SHA-kontrollplan skal beskrive byggherrens kontroll, oppfølging og dokumentasjon av krav knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Først i 2026 har Statens vegvesen begynt å kontrollere systematisk om slike planer er utarbeidet og fulgt opp.

Vegtilsynet mener fraværet av dokumenterte risikovurderinger og SHA-kontrollplaner gjør det vanskeligere å sikre at de begrensede kontrollressursene brukes der risikoen er størst.

Avvik lukkes for sent

Tilsynet avdekket også svakheter i oppfølgingen av feil og mangler. I 2025 ble 19 av 115 kontroller, rundt 17 prosent, behandlet og lukket innen den fastsatte fristen.

Arbeidsvarsling er fast tema på byggemøtene, og avvik skal registreres i ELRAPP og følges opp overfor entreprenøren. En kontroll kan ikke lukkes før avvikene er dokumentert håndtert. Likevel ligger en betydelig andel av kontrollene fortsatt til behandling.

Vegtilsynet presiserer at en kontroll som står som «til behandling» i arkivsystemet, ikke nødvendigvis betyr at feilene ikke er fulgt opp. Arkiveringen og den operative oppfølgingen gjennom byggemøtene foregår i to separate spor. Tilsynet mener likevel at Statens vegvesen ikke i tilstrekkelig grad sikrer at avvik lukkes innen fristene.

Feil på skilt og sikring

De vanligste gjentakende feilene som ble trukket frem i intervjuene, gjelder slitte eller skadede skilt, feil plassering av skilt i forhold til den godkjente planen og langsgående sikring som ikke er utført i samsvar med godkjenningen.

Statistikken for 2025 viser at langsgående sikring, kvaliteten på varslingsutstyret og forvarsling var områdene med flest registrerte avvik.

Flere av de intervjuede mente at enkelte gjentakende feil kan være økonomisk motivert. Som eksempler ble det vist til arbeidsvarslingsutstyr som blir stående etter at arbeidet er avsluttet for dagen, og bruk av utslitt utstyr.

Det blir dessuten pekt på at manuell trafikkdirigering kan bli brukt for ofte. Ved langvarige arbeider kan det oppstå en «autopilot»-effekt, der manuell dirigering videreføres uten at det daglig vurderes om andre løsninger vil være sikrere.

Ulik bruk av sanksjoner

Statens vegvesen kan bruke økonomiske sanksjoner når entreprenørene bryter kravene. Vegtilsynet fant imidlertid at bruken varierer mellom kontraktene og i stor grad er avhengig av personene som følger dem opp.

I én landsdel er det innført et sanksjonsregime med bøter fra 100.000 kroner og oppover ved grove avvik. Ifølge rapporten har entreprenørene økt etterlevelsen etter at de ble gjort kjent med satsene.

Andre steder er sanksjoner ikke benyttet. Personellet har blant annet lagt vekt på å bevare et godt samarbeidsklima med entreprenørene og løse mindre problemer gjennom dialog og muntlige påpekninger.

Vegtilsynet mener reaksjonene ved alvorlige eller gjentakende avvik bør være forutsigbare og stå i forhold til trafikksikkerhetsrisikoen og den mulige økonomiske gevinsten entreprenøren kan ha ved å unnlate å følge kravene.

Skal redegjøre for tiltak

Statens vegvesen skal innen en fastsatt frist gi Vegtilsynet en tilbakemelding om hvordan de to avvikene skal håndteres, sammen med en tidsplan for gjennomføringen.

På bakgrunn av tilbakemeldingen vil Vegtilsynet vurdere om avvikene kan lukkes, eller om det er behov for videre oppfølging.