AT.JOBBER | Stillingsmarked
Bankene benekter Agder-toppens påstander
KRISTIANSAND: Bankene sier det er klare regler for hvordan salg av deres leasede maskiner skal foregå, og benekter påstandene om at hele bransjen gjør som Agder Gruppen.
Det var under tirsdagens innlegg fra forsvarsadvokatene til Agder Gruppen-gründer Svein Arne Uppstad, at det ble hevdet at hele bransjen gjør som Agder Gruppen har gjort med leasede maskiner.
Kort oppsummert mener Uppstad og hans advokater at det er vanlig praksis at selskap som leaser en maskin også selger denne videre, før de ber om utkjøpstilbud fra maskinens eier (finansieringsinstitusjonene). Det hevdes at det heller ikke er uvanlig at oppgjøret med banken tas etter at maskinen er overlevert til den nye eieren.
For tiden pågår det en rettssak i tingretten i Kristiansand mellom seks banker som vil slå Uppstad personlig konkurs som følge av tapene bankene er påført etter konkursen til Agder-konsernet. Det var etter innleggene fra forsvarerne til Uppstad tirsdag at det ble gjennomført såkalte partsforklaringer. Alle disse er av personer fra bankenes side av saken.
Brage Finans
Preben Lønn, regiondirektør Brage Finans, gikk gjennom sine rutiner og slo klokkeklart fast:
- Avtalen blir ikke innfridd før pengene er kommet på konto. Det er ikke greit å selge maskinen og gjøre opp senere. Agder Gruppen har ikke fått egne regler for dette, og jeg tror heller ikke andre banker har gitt dette, sier han i utspørringen fra bankenes advokater.
Agder Rental var oftest kunde av leasede maskiner, men søsterselskapet Agder Anleggsenter sto ofte for salget av disse maskinene til ny kunde. Heller ikke dette er greit fra bankenes del.
- Også om maskinen går fra Agder Rental til Agder Anleggsenter, skal leasingen innfris. Da er det et salg, sier han.
Mandag gikk bank-advokatene gjennom en rekke tilfeller der Agder Gruppens Raymond Throne hadde spurt bankene om å få oversendt utkjøpstilbud, men uten at Agder Gruppen benyttet seg av det. Heller ikke det er vanlig, hevder Brages regiondirektør.
På spørsmål og han har opplevd at en kunde har solgt maskinen uten å ha gjort opp med banken først, svarer Lønn at han har opplevd det én gang tidligere. Også det var fra et selskap som gikk konkurs. Han la til at han aldri har vært med på noe tilsvarende som med Agder Gruppen.
Uppstads advokat Christian Flemmen Johansen boret i hvem i Agder-systemet Lønn hadde kontakt med, og fikk til svar at det var mest CFO Raymond Throne etter at Throne ble ansatt i januar 2021.
Oppfattet Uppstad som sjefen
Neste ut var Per Gunnar Kvam, head of sales Nordea Finans Norge.
Kvam sier han hadde mest med Svein Arne Uppstad å gjøre først, og mest å gjøre med Throne etter at sistnevnte ble ansatt. Men Kvam etterlot et inntrykk at Uppstad satt ved roret uansett.
- Raymond måtte spørre Svein Arne om alt, og torde ikke gjøre mye uten å spørre Svein Arne, sier Kvam.
I retten er det blitt en diskusjon om leasingkontrakter er tillitsbasert eller ei. Kvam mener det er tillitsbasert, og la til at Agder Gruppen hadde en ramme på hele 450 millioner kroner på slutten før konkursen. Det betyr at selskapet kunne handle eller lease varer for inntil 450 millioner.
Heller ikke Kvam går med på at det er vanlig å se lett på at en kunde selger og overleverer en maskin som banken eier, uten at banken har fått sitt oppgjør.
- Det er ikke vanlig. Maskinen må være kjøpt ut når man selger den. Det er heller ikke vanlig at man kjøper den ut og betaler etter hvert, men det skjer fra tid til annen. Da kontakter vi daglig leder. Det skjer kanskje en til to ganger i året i Norge. Nordea sin leasingportefølje er 80.000 objekter, hvorav 50.000 er anleggsmaskiner til en verdi av ca. 40 milliarder kroner, legger han til.
I retten er det nevnt at Nordea ved fire tilfeller har kjøpt tilbake en maskin de selv eide, og spesielt Uppstads side av saken har sådd tvil om bankene har kontroll selv. Kvam forklarte at dette ikke ble oppdaget på grunn av detaljer som små inntastingsfeil (komme bak nummeret), at to objekter lå på samme ordre og at serienummer ikke var lagt inn, men sa at Nordea har et system for dette.
Motparten til bankene hevder at konkursen kunne vært forhindret, men at den eskalerte ved at bankene fikk panikk i april 2024.
- Vi fikk ikke panikk. Det kom forslag til løsning, men vi mente den var for dårlig. Vi ville ha en løsning der eierne stilte opp og innfridde maskinen som ikke fantes lenger. Da kunne vi sett på det, sier han.
Uppstads advokat Flemmen Johansen tok igjen for seg ansvarsfordelingen, og hvem Kvam hadde mest kontakt med i det daglige. Kvam bekreftet at det var Throne på daglige ting og ting rundt leasing, og at Uppstad var med på større møter hvert halvår.
Kvam føler at det som har skjedd er et tillitsbrudd, og påpeker at både Throne og Uppstad har hatt rikelig med anledninger til å ta opp problemene, men at de aldri benyttet seg av dem.
Han vil heller ikke være med på Flemmen Johansens spørsmål om dette mest av alt handler om rot og ikke bedrageri.
- Ikke når det var snakk om et så stort antall, sier Kvem.
Da man fikk oversikt etter Agder Gruppen-konkursen, manglet 120 maskiner til en verdi av rundt 300 millioner kroner.
Sparebank 1 Sør-Norge ble hovedbank
Juridisk direktør Nils Mikal Hegrestad i Sparebank 1 Sør-Norge var sist ut i de tre partsforklaringene. Fædrelandsvennen har avdekket at banken ga lån til Agder Gruppen på 280 millioner kroner på nyåret i 2024. Noen måneder senere gikk konsernet konkurs.
Hegrestad sier banken ikke kjente til at så mange leasede maskiner var borte og solgt, da de ble Agder Gruppens nye hovedbank og ga lånet. Da det tidligere datterselskapet Agder Tunnelservice (som på dette tidspunktet var solgt) gikk konkurs i mars samme år, kom problemene frem i lyset.
– Jeg skal ikke legge skjul på at det ble litt varmt da den negative hendelsen kom så kort tid etter den utbetalingen, sa Hegrestad i retten tirsdag.
Dette skjedde uken etter at Tunnelservice gikk konkurs, og rundt en måned før hele konsernet gikk konkurs.
Heller ikke Hegrestad er med på at bankene kan lastes for at Agder-konsernet ikke overlevde.
- Det blir å snu det på hodet. Vi diskuterte løsninger for å oppnå en kontrollert restrukturering, men det er eieren som måtte ta ansvar og tilføre likviditet. Det blir feil å si bankene må ta skylden. Eierne valgte å si nei, og det må eierne ta ansvar for, sier han og påpeker at de på dette tidspunktet snakket med TT Invest, Icon Capital og Stangeland. Altså ikke Uppstad som gikk av som konsernleder de siste ukene før konkursen inntraff.
