AT.JOBBER | Stillingsmarked
Entreprenører uten jobb, veier uten penger
ETTERSLEP: Det vil koste 8,23 milliarder kroner å fjerne forfallet på Trøndelags fylkesveier. Likevel ble 25 prosent av veimidlene for 2025 ikke brukt, melder Trønder-Avisa.
Trøndelag fylkeskommune brukte ikke nesten en av fire veikroner i 2025, viser tall som Trønder-Avisa har omtalt. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå, innhentet av NAF, at det vil koste 8,23 milliarder kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene i regionen.
– Vi er sterkt bekymret. Forfallet er enormt, og i Trøndelag er forfallet blant de høyeste i landet. I tillegg til det enorme etterslepet på veivedlikehold, er det behov for å sikre veiene mot skred og ras, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF, ifølge avisen.
– Ikke for sent
David Letnes, daglig leder i Letnes Entreprenør AS, mener fylket burde klart å bruke opp de bevilgede midlene.
– De burde vært i stand til å bruke opp midlene som er bevilget, uansett hvor lite det er. Men det er ikke for sent. Det er enorme behov for utbedringer. Det skal ikke så mye fantasi til for å finne en plass å bruke pengene på, sier Letnes til Trønder-Avisa.
Frykter for beredskapen
Arild Sand, daglig leder i Leiv Sand Transport AS, peker på at fylkesveiene er avgjørende for beredskapen ved ras og andre hendelser.
– Etterslepet er helt horribelt. Fylkesveiene skal fungere som omkjøringsruter. De veiene vi brukte i vinter etter raset ved Nesvatnet, skulle nå vært reparert og bygget opp igjen til neste ras kommer, sier Sand.
Han mener situasjonen også gir en mulighet, og oppfordrer myndighetene til å handle raskt.
– Nå er det mange entreprenører som nesten ikke har noe å gjøre, og som har begynt å tenke i retning skifteretten. Stat og fylke må få tak i disse entreprenørene og sette dem i drift. Det er vinn-vinn, sier Sand.
Henrik Aunan i Aunan Maskin AS i Levanger deler frustrasjonen.
– Det betyr at nødvendig vedlikehold utsettes. For oss i bransjen er dette også en tapt mulighet. Lokale entreprenører har kapasitet og kompetanse til å ta mye av dette arbeidet, spesielt mindre og mellomstore tiltak, sier Aunan til avisen.
Fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun svarte på kritikken i fylkestinget torsdag. Han viste til at avvik har konkrete forklaringer, og nevnte Frøyatunnelen som eksempel, der sikkerhetsgodkjenning og sluttoppgjør gjenstår.
– Det betyr at pengene er satt i arbeid, men betalingen kommer først i 2026. Slike tidsforskyvninger vil alltid oppstå, sier Midttun.
