Første Bomag-fresere for Bijak

Dette sier daglig leder Steffen Birkeland etter overleveringen av selskapets to første asfaltfreser, Bomag BM 600/15-2. Dette er andre generasjon av Bomags variant med 600 mm fresebredde, og også de to første som selges i Norge av denne modellen. Hesselberg Maskin AS har solgt ytterligere én lik maskin til Møre Fres AS, et selskap som lenge har samarbeidet med Bijak Maskin og i dag er 50% eid av Bijak.

PROFF

PROFF

Frese-pionéren

- De fikk egentlig bare en kopi av hvordan vi spekket våre maskiner, så selv om vi ikke var på eiersiden av Møre Fres da de bestilte sin Bomag, så har vi vært involvert i den også, sier Steffen Birkeland og smiler.

Stor markedsandel

Det er ingen hemmelighet at Wirtgen er det store merket i Norge på asfaltfreser, og at det er lenge mellom salgene av andre merker. Såpass sjeldent er det at Hesselberg-selger Tommy Jensen og Bomag-produktsjef Fredrik Stangeland ble møtt av mange skjeve smil da de sa de ville satse på asfaltfresere fra Bomag i det norske markedet.

Steffen Birkeland i Bijak Maskin var ikke en av disse. Han og selskapet var faktisk nære på å kjøpe en tilsvarende Bomag i 2012, i den forrige generasjonen, men ombestemte seg.

- Vi hadde maskinen på demo og vurderte sterkt å kjøpe den, men akkurat da kom Wirtgen med en nyvinning på sin modell. Vi dro til Wirtgen-fabrikken, og de lå de langt foran med den nye teknologien, sier Steffen Birkeland.

Ny på Bauma

På Bauma lanserte Bomag sin generasjon 2 av fresen, og tok ifølge Birkeland veldig store steg frem. Da ble Bomag igjen aktuelle, og handel altså inngått.

- Dette er helt nye maskiner, og Bomag har kommet veldig langt. I Norge er Wirtgen veldig enerådende, og jeg mener vi trenger alternativer. Om Bomag-fresene fungerer like godt om et par år, så tror jeg det vil komme flere Bomag-freser på markedet, sier Birkeland og utelukker slett ikke at andre produsenter som Caterpillar også vil trykke på i Norge.

Hesselberg-selger Tommy Jensen innrømmer at det har vært en bratt bakke, men er glad for både de første salgene og at de har tatt utfordringen.

- Jeg og Fredrik Stangeland har pushet veldig på at har måttet øke kompetansen på asfaltfresene, og vi jobber fortsatt mye med dette, sier Jensen.

Servicedelen var avgjørende for Bijak i kjøpet, og Steffen Birkeland satte som krav at minst én av to nyansatte servicemekanikere hos Hesselberg i Hordaland skulle sette seg inn i Bomag-teknologien. De to mekanikerne har skrudd på Wirtgen tidligere.

Forbedringene

- Du sier at Bomag har tatt store steg, hva tenker du spesielt på da Steffen?

- Det er en del, men maskinene rapporteres å være veldig driftssikre selv om det fremdeles er i tidlig fase for vår del. All service gjøres i tillegg fra bakkenivå, noe som også er veldig bra. Vi skrur mye på maskinene selv, begynner Steffen Birkeland.

- Videre er det litt færre elektriske finesser på maskinene enn en del andre maskiner. Elektronikk er ofte roten til trøbbel, men Bomag-maskinene er likevel teknologisk langt fremme. Da tenker jeg for eksempel på nivelleringssystemet. Stålkvaliteten på sideplatene og den fremre platen rundt trommelen er også av høy stålkvalitet, sier Birkeland videre.

Han er ikke ferdig, og sier utformingen av førerposisjonen også var noe de falt for. Alt av betjeningsspaker og brytere følger konsollen som kan vris 45 grader ut. Dette avlaster føreren mye i arbeidet og sparer føreren for mange litt vonde posisjoner. Man kan også løfte hele konsollen etter dersom man foretrekker å stå og arbeide.

Også måten tannholderne festes på til trommelen på de større maskinene, er noe Birkeland trekker spesielt frem. Dette gjøres enkelt med en liten skrallenøkkel, både for montering og demontering, hvilket gjør jobben svært mye enklere for mekanikerne som jobber med dette. Ikke minst er det tidsbesparende.

Forbruket er viktig

Bomag-maskinen har en Deutz-motor (steg V) på 150 hk, og Birkeland omtaler den som gjerrig på dieselen.

- Maskinen utnytter dreiemomentkurven på motoren og henter ut mest der det er mest krefter, og går veldig stille og drar ned forbruket. Vi merket med en gang vi testet den hvor stille maskinen var, sier Birkeland.

Han påpeker videre at dieselforbruk er noe selskapet er ekstremt oppmerksomme på. Asfaltfresemaskinene er det mest energikrevende utstyret selskapet har, og at diesel er den største kostnaden etter lønn og leasing i bedriften.

- Asfaltfreser er nok den siste maskinen som blir batterielektrisk, spår Birkeland.

Mye utstyr

Bijak Maskin AS med sine 20 ansatte er blitt en av landets største asfaltfreser-selskap, kanskje nest størst dersom man tar med de to selskapene Møre Fres og Asfaltfres Rana som Bijak eier 50% i. Foruten de to Bomag-maskinene, har Bijak Maskin 2 stk. Wirtgen 210 (i og fi) med fresebredde på 220 cm(!), én Wirtgen 130CFi, fem Wirtgen 60Ri, én Wirtgen 35 og én sinusfres fra Wirtgen.

Dette er dyrt utstyr, og når det ikke er i bruk står det parkert innendørs i et utrolig flott anlegg Bijak har bygget kort vei fra Flesland flyplass utenfor Bergen. Bygget er på ca 2000 m2 i grunnflate, og ca. 2700 m2 totalt om man regner inn kontorer i 2. etasjer. En del av lokalene er leid ut, og en del benyttes av Vannfres AS som også er deleid av Bijak.

Steffen og hans far Håkon som etablerte selskapet i 1986, sier fresebransjen er litt uforutsigbar.

- I januar har vi liten oversikt over hva vi skal gjøre. Kontraktene som står for en stor del av vår omsetning, kommer ut mellom januar og mars. Noen ganger så sent som i april. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å treffe med utstyrspark og bemanning, når man gjerne ikke får svar på om man vinner én eller flere av kontraktene før påsketider. Men 2022 var et fantastisk år. Vi passerte 63 millioner kroner i omsetning, opp 20 millioner fra året før. I år er det imidlertid bare halvparten av bevilgningene til veivedlikehold, sier Håkon Birkeland som har lang erfaring i faget.

Måtte velge

Han startet opp sammen med broren Bjørn Frode Birkeland og Hans Jakobsen (herav Bijak), men kjøpte ut de to andre tidlig på 90-tallet. En stund drev de både med asfaltfresing og med asfaltering, men for ca. 25 år siden droppet selskapet asfalteringsbiten. Grunnen er at asfaltselskapene er deres kunder, og at det ble feil å konkurrere med kundene på asfalteringsarbeid. I tillegg påpeker Steffen at de neppe hadde vært der de er nå, om de ikke hadde kuttet ut asfalteringsbiten. Man må rendyrke for å bli veldig god på det man skal være.