AT.JOBBER | Stillingsmarked
Lot torven ligge under ny E6
ANLEGG PÅ MYR: De første målingene viser liten påvirkning på grunnvannet i deler av Kringelmomyra. Langtidseffektene er fortsatt uavklart.
Publisert
På Kringelmomyra i Grane kommune på Helgeland valgte Statens vegvesen en annen løsning enn å grave bort torven og erstatte den med sterkere masser. Den nye E6-strekningen ble bygget oppå myra.
NGI prosjekterte løsningen, med Bjørn Kristian Fiskvik Bache i spissen. Geotekstil og armerende geonett ble lagt direkte på bakken, før fyllmassene ble lagt ut trinnvis i lag på rundt 75 cm.
Mellom hvert lag fikk grunnen tid til å sette seg og bygge opp styrke. Forbelastningen pågikk i rundt to år før veien ble ferdigstilt.
– Man legger på litt masser, venter, legger på litt mer og venter igjen. Slik får myra og grunnen under den tid til å bygge opp styrke, forklarer Priscilla Paniagua, Lead Engineer ved NGIs kontor i Trondheim, i instituttets artikkel.
Skulle komprimere torven
Målet var å presse torven gradvis sammen til omtrent halv tykkelse uten at bæreevnen sviktet. Løsningen omtales gjerne som en «flytende vei», men veien bæres av samspillet mellom komprimert torv, geonett og fyllmasser.
Myr er krevende byggegrunn. Materialet inneholder mye vann, har lav skjærstyrke og kan fortsette å deformeres lenge etter at belastningen er lagt på.
På Kringelmomyra avdekket undersøkelsene flere meter torv over sand og tykke lag med marin leire. I enkelte områder finnes også sensitiv leire. NGI har stått for grunnundersøkelser, prosjektering, instrumentering og oppfølging av setninger og grunnvann.
Uavklarte miljøeffekter
Forskere fra blant annet NGI, NINA og Statens vegvesen har undersøkt både grunnforhold, grunnvann og vegetasjon. Studien ble publisert i AIMS Geosciences i 2025.
De første målingene viste liten påvirkning på grunnvannet i deler av myra. Forskerne understreker likevel behovet for videre overvåking for å forstå langtidseffektene.
Ifølge Paniagua er det for tidlig å fastslå hvordan veien vil påvirke grunnvannsforhold, vegetasjon og karbonlager over tid. Karbonutvekslingen på stedet er heller ikke målt.
Hun understreker at førstevalget fortsatt bør være å unngå bygging på myr.
Flyttet nær 11.000 m³
På Hålogalandsvegen prøves en annen tilnærming. Skanska og Vassbakk & Stol har gravd ut nær 11.000 m³ torv og myrmasser fra andre deler av prosjektet og fraktet dem til Torvmyra, der det er bygget opp en ny myr.
Vegetasjonsmatter fra den opprinnelige myra er lagt tilbake over torvmassene. Ifølge Skanska er til sammen rundt 8500 m² myr rehabilitert eller nyetablert i prosjektet.
Den nye myra skal overvåkes med sensorer i fem år. NGI har ansvar for de hydrogeologiske målingene, mens NINA gjennomfører karbonmålingene.
Forskerne følger også tre myrområder der veien ligger henholdsvis midt gjennom myra, nedstrøms og oppstrøms. Det gir mulighet til å sammenligne påvirkningen under ulike grunnvannsforhold. Måleutstyret på Hålogalandsvegen er koblet til NGI Live, slik at dataene kan følges kontinuerlig.
Abonner for innsikt i veibygging på krevende myrgrunn
Se hvordan E6 ble bygget oppå Kringelmomyra.
Få innsikt i NGIs geotekniske løsning og toårige forbelastning.
