Med båt, kabler med sensorer og to seismiske kilder kartlegges bunnen av Mjøsa i området der E6 skal krysse innsjøen via nye Mjøsbrua.
Med båt, kabler med sensorer og to seismiske kilder kartlegges bunnen av Mjøsa i området der E6 skal krysse innsjøen via nye Mjøsbrua.

Slik finner man best mulig plassering av ny Mjøsbru

Ny metode i Mjøsa.

Publisert

I Norges største innsjø foregår det nå geologiske undersøkelser med 3D-seismikk. Grunnforholdene i Mjøsa kartlegges ved hjelp av offshoreteknologi som er spesialtilpasset for å finne best mulig plassering for ny Mjøsbru.

Denne informasjon er viktig når man nå skal bestemme hvor den nye Mjøsbrua skal plasseres og fundamenteres.

- Mjøsa er for dyp til at det går an å bruke tradisjonelle grunnundersøkelser med borerigg på overflaten. I stedet har vi tatt i bruk en avansert seismisk 3D-metode, som sammen med boringer fra tidligere undersøkelser supplert med nye boringer på grunnere vann brukes for å kartlegge geologiske strukturer. Datatettheten er i særklasse, sammenlignet med tradisjonell boring alene. Den gir oss den største nøyaktighet og kunnskap om grunnforholdene, sier Harald Monsen, planprosjektleder i Nye Veier.

Metoden kan også øke sikkerheten av brudesignet, og redusere behovet for overdimensjonering av konstruksjonen.

Finner steinblokker

Nye Veier oppfordrer leverandørene til å ta i bruk bruke smarte og innovative løsninger i planlegging av ny vei. Metoden som tas i bruk er opprinnelig tilpasset åpne havområder, som Nordsjøen. I planleggingen av ny E6 Moelv-Roterud har Nye Veiers rådgiver, Cowi, samarbeidet med leverandørene Geosurveys Lda. og Impakt Geofysik AB om å tilpasse offshoremetoden til de mer plassbegrensede forholdene i Mjøsa.

Harald Monsen, planprosjektleder i Nye Veier.
Harald Monsen, planprosjektleder i Nye Veier.

På grunn av den høye datatettheten, er det for eksempel mulig å lokalisere steinblokker som ligger i løsmassene. Det er ikke mulig med tradisjonell seismikk og boringer.

- Metoden vi bruker vil redusere risikoen betydelig for forsinkelser når vi har begynt bruarbeidene, fordi vi unngår for mange hindringer og blir mer treffsikre på plasseringen av fundamentene. Vi overfører en suksessfull metode fra energisektoren til infrastruktursektoren. Målet er høyere kvalitet på brudesign og reduserte kostnader knyttet til konstruksjonen, sier Monsen.

Fem kabler

Systemet består av fem målekabler med 24 målesensorer på hver kabel, i tillegg til to seismiske kilder. Til sammenligning har tradisjonell seismikk bare én målekabel og én kilde.

De mange målesensorene gir et finmasket nett av målepunkter som blir satt sammen til et tredimensjonalt bilde av bunnforholdene.

Metoden kalles marine Ultra High Resolution Seismics (mUHRS) og brukes ofte i oljeleting og i bygging av havvindparker.

Powered by Labrador CMS