AT.JOBBER | Stillingsmarked
Solgte huset for å redde firmaet
HAMMERFEST: Entreprenøren gikk på en stjernesmell, men de ga aldri opp. For å redde selskapet, solgte han huset og tok med seg kona og flyttet inn på gutterommet hos mor!
Publisert
Sist oppdatert
Historien om Hammerfest-entreprenøren Larsen Maskin & Transport AS er spesiell, og kanskje kan den gi noen som sliter inspirasjon til å finne en vei ut av uføret.
Stor bedrift i byen
Entreprenøren var stor i Hammerfest, ikke bare som entreprenør, men også som bedrift med rundt 50 ansatte. 2009 startet med en opptur da selskapet vant anbudet Hammerfest sentrum på rundt 100 millioner kroner. I dette lå det masse oppgaver som vann og avløp, håndtere overvann, bygge ut fjernvarme, sette opp veiskilt, legge skiferstein med varme, for eksempel.
Jobben ble utført til både rett tid og riktig kvalitet. Underveis i prosjektet var det imidlertid mange avvik og endringer. Det kunne være at man plutselig støtte på en stoppekran som man ikke bare kunne passere uten videre, eller et lyskryss som måtte bygges om litt, for eksempel. Hele 435 endringer ble registrert i prosjektet. Dette medførte behov for en masse ekstra ressurser, og kostnadene løp.
- Økonomien gikk dårlig i prosjektet. Vi gikk på store tap da endringene ikke ga mer penger, men mer jobb, i all hovedsak, sier eier og daglig leder Svend Ingvar Hoel Larsen til A&T.
Måtte ta valget
Hele 17 millioner kroner i minus gikk prosjektet, og Hoel Larsen sier det var veldig mye penger i 2012-13 da sluttstrek for prosjektet ble satt. Men kostnadene fortsatte å løpe videre.
- I 2013-2014 var det verst. Vi hadde 16,5 millioner i gjeld til leverandører, 13 millioner i minus på kassakreditten og null kroner på konto. Da var det enten å gå til namsmannen, eller å finne en løsning, sier Hoel Larsen.
- Vi skjønner at du valgte det siste, men hva skjedde videre?
- Løsningen ble at jeg spilte med åpne kort, og snakket med alle kreditorene. Vi fikk betalingsløsninger med de aller fleste, og de som sa nei klarte vi på sett og vis å gjøre opp med. Vi gikk fra 50 ansatte til 10-12, vi solgte unna maskiner og utstyr for få inn penger til drift og håndtere gjeld, og samtidig tok vi entreprenøroppdrag. Til det siste var det kritisk å få med banken, for vi var egentlig på bar bakke på det tidspunktet. Vi måtte gjøre avtale med banken slik at de stilte garanti på jobber opptil ca. 10 millioner, samt at de fryste renten på 3% og ga levelige avdrag på kassakreditten, sier han.
Slik gikk det
12 år senere driver han og kona Siv Iren en god bedrift i nye lokaler og med gode resultater. De er 35 ansatte og tar oppdrag opptil 50-100 millioner kroner, mens flest mindre oppdrag. De har driftskontrakt, en større avtale på Melkøya og har fleksibilitet i organisasjonen til å også kunne ta hasteoppdrag. Svend Ingvar sier de gikk tilbake til kjernevirksomheten til selskapet. Graving, brøyting, kabelgrøfter, VA og opparbeiding av industritomter, etc.
Før krisen hadde selskapet 50 ansatte, 11 lastebiler/vogntog, over 20 gravemaskiner, 10 hjullastere og endel andre maskiner. På det verste var de nede i 10 ansatte, to hjullastere, to lastebiler og tre gravemaskiner. Nå er de 35 ansatte med syv lastebiler, syv hjullastere, 15 gravemaskiner og et par dumpere. Hoel Larsen sier dette er et bra nivå for dem, og de har ikke planer om å vokse spesielt.
Face to face
- Hva lærte du av det som skjedde?
- Jeg lærte at man må være ærlig og ha pågangsmot, ta de ubehagelige telefonene og tåle å få litt kjeft. Men det var ubehagelig, sier han.
De hadde knallhardt fokus på å betale ned gjeld. Når penger var ventet inn på konto, gjerne rett over midnatt, kunne han og kona stå opp på natta og se at pengene hadde kommet. Deretter gikk inn på kontoene og betalte regninger til kreditorene, for å ringe dem på morgenen og si at penger var på vei til dem.
- Vi gjorde opp kassakredittgjelden og leverandørgjeldene på fire-fem år. Hvis du ikke klarer å holde en avtale, så ring og si det, og betal det du klarer, sier han.
Vanskelige avgjørelser
- Så hva er budskapet ditt til entreprenører som sliter i dag?
- Det er å analysere bedriften når du ser at det går i gal retning, og få gjerne innspill fra andre utenfor bedriften. Jeg tok noen knalltøffe avgjørelser, solgte huset som var nedbetalt, og flyttet inn på gutterommet hos mor. Jeg og kona, sier mannen som er i slutten av 50-årene.
Heldigvis ble det midlertidig, for så stas er det ikke som godt voksen å flytte hjem til mor igjen. Men der og da var redningen å selge, men ikke bare huset. Stort sett alt annet de ikke trengte, og sånn sett var unødvendig, ble solgt.
- Hva vil du si om utfordringene entreprenører opplever nå for tiden?
- Det er utfordrende med uforutsigbare priser på alt du skal kjøpe inn for å gjøre et anbud. I tillegg er det blitt et byråkrati som tar kvelertak på bransjen. Det er også mer kyniske oppdragsgivere nå. Man må som entreprenør være mye mer på, og ha mer juridisk kunnskap i dag enn for bare noen år siden. Du må være virkelig klar over hva du signerer på, er hans dyrekjøpte råd til andre entreprenører.
