AT.JOBBER | Stillingsmarked
Entreprenører avvikler fremfor å gå konkurs
TRENDEN ØKER: Tall fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) viser at det er betydelig flere avviklinger av entreprenørbedrifter enn de som slår seg konkurs. Og trenden er økende.
Publisert
Sist oppdatert
I perioden fra 2016 til nå i august 2026, har 343 MEF-entreprenører avviklet virksomheten. Tallet for MEF-bedrifter som er slått konkurs i samme periode er 192.
Det er mange grunner til at et selskap kan havne i problemer, men nå er det krevende for mange maskinentreprenører. Rent kynisk skulle man tro at flere bedrifter ville valgt konkurs og dermed «borte vekk» med gjelda, men en rundspørring til flere av MEFs regionsjefer viser noe annet. Disse regionsjefene er hele tiden i kontakt med entreprenører i hele landet, og kjenner virkelig hvordan pulsen slår.
Andre skal ikke brenne
- Holdningen til mange er at andre ikke skal brenne på grunn av deres problemer, og derfor prøver de heller å selge unna og gjøre opp for seg før de avvikler, sier regionsjef Martin Grønslett i MEF Nord til A&T.
- Hva er de vanligste grunnene til at entreprenørene avvikler virksomheten?
- Det kan jo være mye, men en av de siste som avviklet i vår region sa at det er så mye papirarbeid og så dårlig økonomi at de like gjerne kan drive med noe annet, sier han.
Han legger til et viktig element som han kaller den skjulte avviklingen.
- Noen har mange maskiner og mange folk i drift, og velger å legge ned mesteparten, for å stå igjen med et par-tre ansatte og en liten virksomhet, sier Grønslett.
Grønslett sier at noen også klarer å snu skuta, og trekker frem Svend Ingvar Hoel Larsen i Larsen Maskin & Transport AS i Hammerfest. Hoel Larsen som også sitter i MEFs forbundsstyre, skyldte millioner av kroner, men klarte å selge unna og gjøre opp for seg, for deretter å bygge opp selskapet igjen. I dag er han en toneangivende entreprenør i Hammerfest med 62 millioner i driftsinntekter i 2025 og nesten fire millioner i resultat før skatt. Les egen sak om dette her.
Disse jobbene er borte
- Inntrykket er det samme i vår region, de velger å avslutte på en ryddig måte uten å komme til konkursbegjæring. Dette er ofte en familiebedrift og de ønsker høy integritet. De sier at vi ønsker å gjøre opp for oss, og ingen andre skal være skadelidende, sier regionsjef Mona Løvås i Vest.
- Hvordan er situasjonen for den jevne entreprenør i ditt distrikt nå?
- Det er variabelt, men jevnt over er horisonten kortere enn før. Kanskje har de jobb i bare noen uker eller et par måneder, mens de før kunne han minst et halvt år frem i tid. De kommunale eller fylkeskommunale jobbene er nesten borte. Det kan komme en større jobb for én entreprenør som går over mange år, men de mindre oppdragene som mange levde på tidligere er tilnærmet fraværende. I tillegg er papirarbeidet og dokumenteringen blitt så omfattende at flere sier at de ikke orker det. Jeg tror offentlig byggherrer kunne sett på kravene de stiller opp mot hensikten for det de ber om, sier Løvås i Vest videre.
Dette har eksplodert
- Det er økning på avvikling og nedbemanning. Etter utbruddet i Ukraina-krigen februar 2022, har Innlandet vært mest preget, deretter kom Østfold og nå er det mange flere som kjenner på tørken. Mange i denne bransjen har bedriften som sin baby, tar lite eller ikke noe i utbytte og ønsker å ha reserve når man trenger det. Nå er dette spist opp, og mange er helt på stålet. Det er ikke en, men det er flere som må selge maskiner for å lønne folkene. Dette handler om å beholde nøkkelpersoner. Maskiner kan man kjøpe igjen, sier Leiv Peter Blakstad som er regionsjef i Øst og også distriktssjef i Innlandet.
Foruten at situasjon er tøff for mange bedrifter akkurat nå, er han bekymret for konsekvensene på lengre sikt.
«I dag er det rundt 17.000 lover og forskrifter som bransjen skal forholde seg til. Før korona (2020) var det under 800.»
- Vi ser at flere nå, der sønn eller datter etter planen skal ta over, sier de ikke ønsker å stå i dette. Altså å ta over bedriften. I dag er det rundt 17.000 lover og forskrifter som bransjen skal forholde seg til. Før korona (2020) var det under 800. Det har eksplodert, og i dag må man ha en egen ansatt på kontoret i administrasjon. Den personen har man ikke dekning for. Vi snakker om bedrifter som har to ansatte, tre ansatte, fem ansatte, sier han videre.
Han har engasjert seg i media, blant annet i anlegg.no, mot gjeninnføringen av dieselavgiften fra 1. september. Dette er etter hans mening et lite tilskudd fra politikerne for å lette tilværelsen for en gruppe som han påpeker ikke er skrudd sammen på samme måte som mange andre yrkesgrupper. Det er behov om å ha mest mulig forutsigbarhet i bransjen.
- Disse menneskene har et hjerte og et hode som ikke de fleste har. De håper på en epost eller en telefon om oppdrag, men dessverre kommer de sjeldnere og sjeldnere. Dette med drivstoffavgiftene er bare en ting til som kommer på toppen, sier Blakstad som er regionsjef i Øst.
Legger ned når gründeren pensjoneres
- Det er samme inntrykk hos oss i Agder og Rogaland. I stedet for å gå konkurs, opplever vi flere nedleggelser, permitteringer og at de selger unna utstyr. Før gikk bedriftene videre i generasjoner, men det skjer nå i mindre grad. Nå legges bedriften oftere ned når gründeren går av med pensjon. Mer krav til rapportering og lave marginer er årsaker. Før brukte man tiden til produksjon, og tok annet kvelden, men nå krever alt som må gjøres mye mer ressurser, sier regionsjef Marie Oftedal i Sørvest.
Fra 30 til én ansatt
- Jeg tror dette er ganske likt rundt i hele landet. Egenkapitalen holder ikke og de ser ikke lys i tunnelen, og da avvikler de. Eller nedbemanner, sier regionsjef Jørn C. Evensen i Sørøst.
Han sier entreprenøren Knut Haugsjå AS fra Treungen er et godt eksempel. Fra å være en god bedrift med rundt 30 ansatte og ca. 100 millioner i omsetning, er det nå kun daglig leder Magne Haugsjå igjen.
- Hva skal til for å snu denne trenden?
- Vi må ha mer jobb ut i markedet. Det var en del prosjekter som lå klare i vinter, men da renteøkningen kom så ble de lagt bort igjen. Dette merket vi umiddelbart. Det offentlige bør fremskynde prosjekter for å få mer aktivitet. Ofte har det offentlige kommet med krisepakker, men det skjer ikke nå, sier han videre.
Også Evensen sier avgiftskuttet på diesel burde være et veldig enkelt grep fra politikerne, og mener dette bidraget kan være forskjellen på å overleve eller ikke for flere entreprenører.
- Det er veldig små marginer slik det står nå. Det rapporteres også at veldig mye utstyr selges og er på vei ut av landet. Det er et tankekors for hva som kommer om noen år når markedet blir bedre. Det kan bli mangel på folk, sier regionsjef Evensen for Sørøst.
Skjulte verdier
- Som regel er dette bedrifter som har holdt på i både 15 og 25 år, og over tid har de bygget seg opp skjulte verdier. En gravemaskin er kanskje bedre å avvikle og gjøre opp boet i stedet for å gå til skifteretten, enn å gå konkurs, sier regionsjef Øyvind Bergset i Midt.
- Men det er ingen som ønsker å gå konkurs, og ofte jobber entreprenørene lokalt og de tar ansvar overfor andre i miljøet som de også skal ha et forhold til etter at selskapet er avviklet, legger han til.
Jobber på høygir
Både adm. direktør Julie Brodtkorb og kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus i Maskinentreprenørenes Forbund, forsikrer at de akkurat nå jobber på høygir for å bedre vilkårene for entreprenørene. Om avviklingstrenden tror Brodtkorb at mye ligger i entreprenørenes natur og tradisjoner gjennom flere generasjoner:
- Er du en liten bedrift, så går du ikke konkurs, men avvikler før du kommer dit. Det begynner med å selge maskiner, permitterer ansatte og så avvikle i stedet for å gå konkurs. Det er forskjell på disse og store bedrifter i store byer. Dette er små bedrifter der man jobber med naboen eller familiemedlemmer, og man ønsker ikke noe uoppgjort med noen, sier adm. direktør Julie Brodtkorb i MEF.
Tronhuus sier en undersøkelse viser at entreprenørenes største utfordring akkurat nå, er lønnsomhet. Det er punkt én på listen av utfordringer de står i nå. MEF har lagt inn trykket spesielt på Høyre-politikere for å få partiet til å forlenge avgiftskutt på drivstoff etter 1. september.
- Vi har på ingen måte lagt inn årene og krisearbeidet fortsetter for fullt i kampen mot avgiftsøkningene. Vi er for eksempel i møte med fire Høyre-ordførere hos Råde Graveservice i dag, for å gi dem klar beskjed om hva anleggsbransjen trenger nå, sier Tronhuus til A&T.
