AT.JOBBER | Stillingsmarked
Eivind Grøv holder prestisjetungt foredrag på WTC
Vil ha månelandinger i tunnelbransjen
FRISKE FRASPARK: Eivind Grøv skal holde det prestisjetunge Muir Wood-foredraget på World Tunnel Congress i Antwerpen. I et intervju i forkant av dette maner han bransjen til å tenke mer ut av boksen.
Publisert
Intervjuet vi gjengir deler av her, er fra International Tunneling and Underground Space Association. Dette er organisasjonen som står bak verdens største og mest prestisjetunge tunnelkonferanse, World Tunnel Congress (WTC) som arrangeres på vårparten og på ulike steder hvert år. Neste kongress er i belgiske Antwerpen 23.-29. april 2027. På WTC i Antwerpen er Grøv utpekt til å holde det særdeles prestisjetunge Muir Wood-foredraget.
- Tunnelbransjen trenger modige prosjekter som viser at den er innovativ og dristig, mener Eivind Grøv.
Vil tøye grenser
I intervjuet tar han opp kunstig intelligens, autonome maskiner under jord, det å sprenge grenser og utfordringen med en konservativ bransje og et overdrevent sikkerhetsfokus som forhindrer innovasjon, bremser farten, øker kostnadene og i verste fall gjør fruktbare prosjekter umulige å gjennomføre. Han vil tøye grensene som å utvikle tunneler mellom kontinenter, etablere hydrogenlagre i fjellhaller og ha matproduksjon under bakken. Eivind Grøv ser store muligheter for bransjen de neste 50 årene.
Professor Eivind Grøv med sterk tilknytning til Sintef, har over 40 års erfaring fra tunneler og prosjekter under jord. Han har bidratt til og i prosjekter, forskning og fagutvikling over hele verden. I Norge har han vært leder i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) og er utnevnt som æresmedlem i NFF. Internasjonalt er han tidligere visepresident og æresmedlem i ITA, og sto også på valg som president i ITA i 2010.
I foredraget i april vil han bevege seg fra å bryte barrierer i tunnelbransjen til å tøye grensene for den. Han vil trekke linjene fra historiske «månelandinger» til bruksområder som kan prege bransjen i fremtiden.
– Jeg er svært engasjert i hvordan tunnel- og undergrunnsbransjen vil utvikle seg de neste 50 årene, med nye «månelandinger», ny teknologi og nye bruksområder som skal tjene samfunnet, sier Grøv i intervjuet med ITA.
AI tar styringen
Grøv mener kunstig intelligens (AI) må tas i bruk i alle ledd, fra forundersøkelser og prosjektering til utførelse og kartlegging av både geologien og det ferdige anlegget.
– Tunge maskiner vil bli styrt av AI, der førerne fungerer som flygere. Flygerne lar flyet gå etter forhåndsprogrammerte instruksjoner, men griper inn når systemet oppdager avvik. Alternativt blir maskinene fjernstyrt fra entreprenørens kontor eller leverandørens kontrollrom, sier han.
Autonome maskiner vil dominere maskinparken, tror Grøv. Roboter tror han derimot ikke vil spille noen vesentlig rolle.
Tunnel på månen
På WTC i Montréal (Canada) i 2026 deltok Grøv på et møte i ITAs arbeidsgruppe WG20. Der presenterte han et forskningsprosjekt som nettopp er startet opp. Han fikk også med seg et foredrag om tunnelbygging på månen.
– Tunnelbygging på månen vil tvinge frem løsninger innen automatisering, AI og mange andre områder. Disse løsningene vil også kunne brukes i fremtidens tunnelbygging her på den blå planeten, sier han.
Fem barrierer
Ifølge Grøv er det fem forhold som holder bransjen tilbake. Den vanligste barrieren er risikoaversjon.
– Man kan aldri fjerne all risiko når man går under jorden, sier han.
Den andre barrieren er kravet om at alt i tunnelbransjen skal være «utprøvd teknologi».
– Det er et krav som i seg selv mister relevans. Hvordan skulle vi ellers kunne innovere? spør Grøv.
Den tredje barrieren er regler, forskrifter og standarder. Følger man dem fullt ut, blir det lite rom for nye løsninger, innovasjon og fleksibilitet blant aktørene i bransjen, mener han.
Den fjerde handler om å gjøre ting for første gang. Her trekker Grøv frem NASAs Apollo-program, som skulle sette det første mennesket på månen på 1960-tallet.
– De klarte det. Tunnelbransjen trenger noen «månelandinger» for å vise at vi er innovative, modige og dristige, og at vi har ambisjoner om at bransjen skal dekke samfunnets behov, sier han.
Den femte barrieren er å løfte nye ideer og løsninger fra modeller og pilotprosjekter til fullskala bruk.
Overkompliserer
Grøv mener innovasjonen i tunnelbransjen i bunn og grunn skjer gradvis. Utgravingsmetoder, sikringssystemer og transportløsninger utvikles i sakte tempo, og bransjen utvikler ikke radikalt nye måter å bruke undergrunnen på. Byggherrene er ofte konservative, mener han.
– Slik jeg ser det, er vi mer opptatt av det som kan gå galt enn av kompetansen vi faktisk har innen tunnel- og bygging under jord. Vi legger lag på lag med sikkerhet i prosjekteringen, til den blir for konservativ, kostbar, kompleks eller til og med umulig å bygge. Jeg tror vi overkompliserer ting, sier han.
Han påpeker at den som vil innovere, ser etter en bransje med et marked og mulighet for fortjeneste.
– De har ikke tid til å vente på at håndbøker eller standarder skal skrives om, eller på at løsningene skal bli «utprøvd teknologi», sier Grøv.
Samarbeidet i bransjen har han derimot lite å utsette på. Partene kommuniserer og samarbeider svært godt, uansett bakgrunn, nasjonalitet og fagfelt, mener han.
Få fasitsvar
Det Grøv liker best med faget, er at det finnes få eksakte svar.
– Det er alltid en utfordring å balansere eksakte vitenskapelige svar mot min egen erfaring og empiriske tilnærminger. Det er dette jeg liker best, sier han.
Han trekker frem begrepet «geofantasi», som handler om å tolke de ingeniørgeologiske forholdene mellom for eksempel to borehull eller to seismikklinjer. Tolkningene må bygge på tilgjengelige fakta, og det er avgjørende å velge riktige undersøkelsesmetoder for å få korrekt informasjon og en god tolkning, forklarer Grøv.
Det har også vært viktig for ham å ha kompetanse som kan gjøre verden til et bedre sted.
– Med de geopolitiske utfordringene vi ser i dag, og mangelen på mange ressurser, er det mer aktuelt enn noen gang å gå under jorden, sier han.
I tunnelens tjeneste
Grøv har hatt nesten alle verv i ITA, bortsett fra presidentvervet. Publikasjonene og konferansebidragene har vært nyttige, men viktigst for Grøv har nettverket vært.
– ITA er en utvidet familie. Å møtes på de årlige WTC-kongressene er som et stort gjensyn, sier han.
Nettverket strekker seg også utover jobben. Da Grøv var i Bangkok med familien på seks, møtte de en språkbarriere da de skulle ordne transport. Han ringte vennen Zaw Zaw Aye fra det thailandske tunnelmiljøet, som løste situasjonen i løpet av sekunder.
Rådet til unge fagfolk er å finne den foreningen som passer best med deres faglige interesser. De som vil ha mest mulig ut av ITA, bør selv ta på seg ansvar og oppgaver og delta aktivt, mener han.
Fremtidens behov
For å se fremover må man forstå fortiden, mener Grøv. Tunnelbygging begynte med vannforsyning, etterfulgt av prosjekter som Kappadokia og Petra. Behovene i fremtiden er ikke nødvendigvis så forskjellige fra behovene for flere tusen år siden.
– Vi vet kanskje ikke hvor og hvordan det vil skje, men vi vet at behovet er der, og at det vil gå fort, sier han.
Grøv mener tunneler blir langt viktigere de neste 50 årene. Et eksempel er helhetlige planer for bruken av undergrunnen, slik finnene har laget for Helsinki, og slik det også er gjort i Singapore. Han lister opp disse bruksområdene:
Ultralange undersjøiske tunneler som knytter sammen kontinenter
Lagring av CO2 og hydrogen i fjellhaller
Plassering og lagring for kjernekraft, som ventes å bidra mer når energiforbruket øker. Her må det finnes trygge løsninger, og det logiske er under bakken
Produksjon og lagring av mat
Vannkraft med ekstremt høye fallhøyder, og nye kraftkonsepter som skal sikre balanse ved effekttopper
Tunneler for å styre vann, fra flom til tørke
Ingen «jordskrapere»
Grøvs budskap til politikere og folk flest er kort:
– Gå under jorden! Lag alternative løsninger under jorden, sier han.
– Bruken av undergrunnen er ikke nødvendigvis begrenset til t-bane, tog og veier, og potensialet er langt fra fullt utnyttet i noen by i verden. Det eneste som setter grenser for bruken av undergrunnen, er folks fantasi, sier Grøv.
Én begrensning ser han likevel. Han tror ikke folk i fremtiden vil bo under bakken i en «jordskraper», en omvendt skyskraper. Mange vil jobbe i underjordiske anlegg, men de vil ikke bo der.
