AT.JOBBER | Stillingsmarked
Vil gjøre NFF mer synlig
SAS-HOTELLET: Den nye styrelederen i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) ønsker å gjøre foreningen mer synlig blant folk flest. I dette intervjuet forklarer han hvorfor.
Sindre Log (40) var i en årrekke TBM-mann i Norge og verden for øvrig. Nå jobber han i Sintef og tok i mai på seg vervet som styreleder i NFF de neste to årene. Kanskje den yngste lederen i foreningens historie? I hvert fall er han en ung, men allerede erfaren fjellmann, i et miljø som gjennom år er blitt kjent som litt (gammel)gubbete.
Tidlig engasjert
A&T tar en prat med Log midt under fjellfolkets årlige fest, «Fjellsprengningskonferansen» på «SAS-hotellet» i Oslo. Trønderen begynte å frekventere konferansen for 20 år siden, og har kun misset én konferanse da han ett år ble sittende værfast i Georgia.
Fjell-miljøet blir gjerne forbundet med eldre menn, og ganske mange har allerede passert pensjonsalderen. I så måte var det et eksotisk og frisk pust da Log kom inn i bildet som 20-åring for 20 år siden.
- Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg litt utenfor i starten, sier han.
Men det gikk over, og han kom etter hvert veldig godt inn i bransjen hvor han har bygget opp et omfattende nettverk nasjonalt og internasjonalt. Da forslaget kom om å ta styrelederjobben i NFF, så var han aldri i tvil.
- Jeg var ikke vond å be. Dette er en utrolig kul organisasjon med stor samfunnseffekt. Å få jobbe for å få mest mulig ut av det er rett og slett veldig kult, sier han.
Samfunnsproblemer
Og her kommer vi egentlig til kjernen i avtrykket han ønsker å etterlate seg når hans periode på 1+1 år som styreleder er over.
- Bransjen har en tendens til, hva skal jeg si, kanskje å være litt introvert. Jeg ønsker å bidra til at vi blir mer synlig. Vi skal fremdeles være faglige, men vi må i større grad vise hvordan vi som bransje kan bidra til å løse store problemer i samfunnet og for folk. Verden har forandret seg, og å bygge mer i grunnen er fryktelig relevant, sier Log.
Ja, verden har forandret seg. Det kan man trygt si. På årets konferanse var én av foredragsholderne fra Forsvarsbygg. Det i seg selv er litt sjeldent, men at forsamlingen satt og ble opplyst blant annet om effekten av fire ulike typer missiler, det har nok aldri skjedd før i denne sammenhengen.
Én annen ting Log vil sette sitt avtrykk på, er å smelte gammel med ny kunnskap. På flere måter. For det første er det som nevnt mange eldre kunnskapsrike fagfolk i foreningen og bransjen generelt. Det vi ikke har nevnt tidligere, er at det er kommet til mange unge mennesker i bransjen. Men det er spesielt «i senere tid», og det er egentlig et gap i aldersspennet mellom folk som Log selv og de som er noen tiår eldre.
- Jeg ser på det som en viktig jobb å bidra til å overføre kunnskapen fra de erfarne som er pensjonister, og til yngre som kommer opp, sier Log.
Etablerte grupper
Han har jobbet i NFF-komiteer i 20 år, men også internasjonalt gjennom en rekke verv i ITA som er det globale motstykket til NFF. Blant annet var han pådriver for å etablere både Yngres Nettverk i NFF og ITA Young Members i den internasjonale tunnelforeningen. Sistnevnte fikk han etablert etter at han begynte å snakke med andre unge i 2012, og på konferansen WTC i Geneve i 2013 ble gruppen etablert.
- Vi la merke til i åpningstalen din at du snakket om internasjonalt samarbeid og om kunstig intelligens. Hvorfor er dette viktige temaer for deg?
- I bransjen vår er det enorme mengder data involvert, og vi har mange teknologisprang foran oss. AI vil spille en viktig rolle her, og vi må forstå hvordan vi kan utnytte det. Når det gjelder internasjonalt arbeid så har hvert land sine fagmiljøer og utnytter teknologi på sine måter. Skal vi utvikle oss videre, må vi snakke sammen og se hvordan man løser utfordringer andre steder. Gjør vi ikke det, så sitter vi bare på vår steinhaug og kommer oss ikke videre, sier Log.
TBM-mann
- Du havnet altså i denne bransjen. Visste du fra ung alder at du skulle gå i retning denne bransjen?
- Nei, det var egentlig litt mer tilfeldig at det ble sånn. Rett nok var min far anleggsingeniør, men jeg begynte som sivilingeniør på NTNU. Så oppdaget jeg TBM-maskiner, og syntes det virket veldig kult, sier han.
Log riste til India og skrev sin masteroppgave om nettopp TBM (tunnelboremaskin). Så fikk han jobb for TBM-produsenten Robbins, og jobbet 13 år for selskapet. TBM er hverken hyllevare, eller noe man selger mye av. Men Log solgte fem TBM-maskiner i Norge, som hadde vært TBM-fritt siden 1996, til en verdi av mellom 35 og 40 millioner dollar.
- Men det ble slutt på Robbins-eventyret, hvorfor?
- Jeg hadde holdt på lenge, og begynte å tenke at jeg måtte gjøre noe annet dersom jeg hadde lyst til å gjøre noe annet. I tillegg kom koronaen, og det ble slutt på reising. Vi har også barn, og de ble vant til at jeg var hjemme. Husk at jeg hadde 180-200 reisedøgn i året, og det var vanskelig å ta opp igjen all denne reisingen igjen, sier han.
Så da ble det jobb i Sintef, med oppgave i miljøet han brenner for, og med arbeidssted i Trondheim.
- Men helt slutt på TBM er det ikke. Gjennom jobben får jeg spørsmål om å være rådgiver på TBM-prosjekter, spesielt litt tidlig i fasen.
- Forresten, er det etter din mening for få TBM-prosjekter i Norge?
- Jeg mener det har potensial til å være flere, men nå må jeg passe meg litt som styreleder i denne foreningen, sier Log og smiler.
Det er en kjensgjerning at TBM har ikke alltid omfavnes varmt av store deler av fjellsprengermiljøet i Norge.
