Det var først tenkt å bygge den flere km lange flytebrua over Bjørnafjorden i Vestland i betong. Nå vurderer Vegvesenet sterkt å bruke stål, for å spare vekt, penger og miljø.
Det var først tenkt å bygge den flere km lange flytebrua over Bjørnafjorden i Vestland i betong. Nå vurderer Vegvesenet sterkt å bruke stål, for å spare vekt, penger og miljø.

Vil spare penger ved å bygge Bjørnafjord-bru i stål

Statens vegvesen vurderer å bygge deler av den 5,5 kilometer lange E39-flytebrua over Bjørnafjorden i stål, og ikke i betong.

Publisert

- Bevissthet rundt materialvalg er ikke ubetydelig når det gjelder å spare kostnader og CO₂-utslipp. Vi ser store muligheter for å redusere klimagassutslipp i forbindelse med materialproduksjon, sier Kjell Håvard Belsvik, som er delprosjektleder for E39 fjordkryssing Bjørnafjorden. Brua er en del av ferjeavløsningsprosjektet E39 Stord-Os (Hordfast) i Vestland fylke.

Belsvik er ansvarlig for utviklingen av den 5,5 kilometer lange flytebrua som vil krysse Bjørnafjorden sør for Bergen, prosjektet er tilknyttet Ferjefri E39.

Stål- et utradisjonelt materialvalg i brusammenheng

Utslippene fra bygging av infrastruktur skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Ved å ta et utradisjonelt valg i brukonstruksjonen vil prosjektet potensielt kunne spare titusenvis av tonn av det klimaintensive materialet betong og dermed få et mye lavere CO₂-utslipp.

Beregninger fra noen år tilbake viser at dette reduserer materialmengdene med i underkant av 190.000 tonn, noe som påvirker CO₂-utslippet.

- Pongtongene til brua var i utgangspunktet planlagt som betongmateriale fordi flytebruer tradisjonelt bruker dette. Betong tåler saltvann og havmiljø relativt bra. Pongtongene skal bære både seg selv, trafikken og egenvekten av selve brua, og har sammen med brutårnet de største mengdene i konstruksjonen, forteller Belsvik.

Mye betong gir et stort behov for oppdrift

Dagens krav til betongoverdekning mot armeringen ville føre til at pongtongene ble tunge. Opptil to tredjedeler av oppdriften måtte brukes til å holde pongtongen flytende. Konsulenten som jobber med prosjekteringen av flytebrua, fikk derfor utfordringen å redusere materialmengdene på brua, noe som i sin tur reduserer kostnadene.

Svaret på utfordringen ble å vurdere stålpongtonger. Erfaringer fra offshoreinstallasjoner i Nordsjøen viser at dette kan være et fullgodt alternativ også for brukonstruksjon.

- Vi hadde et behov både for å redusere påkjenningene fra bølger og strøm samt å lage lettere pongtonger. Begge deler ble oppnådd ved å endre materialvalget fra betong til stål. Stålet gjær brua betydelig lettere, og store reduksjoner i materialmengder førte dermed til et betydelig redusert behov for oppdrift. Om vi sparer ett tonn i konstruksjonen reduseres behovet for oppdrift tilsvarende med ett tonn. Dermed får vi i både pose og sekk ved å redusere vekten på elementene i flytende konstruksjoner slik som her med brua over Bjørnafjorden, påpeker Belsvik.

Nye krav og rask utvikling

Endring og utvikling innenfor materialproduksjon går nå raskt, og med EUs «Green Deal» kommer stadig flere krav om reduksjon av klimautslipp. E39 fjordkryssing Bjørnafjorden følger godt med på utviklingen til materialenes CO₂-avtrykk med reduksjon som mål.

- For eksempel gir CCS (Carbon Capture and Storage) nye muligheter til å både fange og lagre CO₂ ved produksjonen av sement. Det betyr at betong ikke lenger trenger å være et CO₂-intensivt materiale, dersom vi belønner en sement som har grønn profil, understreker Belsvik.

- At det blir brukt norsk teknologi fra Aker Clean Carbon, som er velprøvd på Mongstads testsenter for avgassgassrensing, viser at vi er langt framme i Norge og at disse materialene sannsynligvis er på markedet når brua skal bygges, fortsetter han.

Også innenfor stål har prosjektet også registrert at SSAB i Sverige, innen 2026 kan produsere stålplater nærmest uten CO₂-utslipp. Her gjelder det, som byggherre, å følge med på utviklingen. En større andel resirkulert materiale i armeringsstål drar også i riktig retning, slik som hos Celsa steelservice der de har sertifikater som viser stålets klimaavtrykk.

Premierer materialvalg med lave utslipp

- For oss som byggherre er det gledelig å se at utviklingen går i riktig retning og at regjering og myndigheter er tydelige på sine forventninger til både produsentene, entreprenørene og til byggherre. For å videreføre politiske vedtak vil vi som byggherre helt klart premiere entreprenører med bevissthet rundt CO₂-utslipp og bruk av klimariktige materialer. Disse kommer styrket ut i konkurransen om oppdraget, fastslår Belsvik.

Powered by Labrador CMS