NCC har stått for tunneldrivingen, men Repstad Anlegg har gjort grunnarbeidene - også under jord.
NCC har stått for tunneldrivingen, men Repstad Anlegg har gjort grunnarbeidene - også under jord.

Arbeidsfellesskap ble en forutsetning

Da NCC skulle lete etter underentreprenører til Vågsbygdveien-prosjektet i Kristiansand, ble jobben som skulle settes bort så kompleks at det var mer naturlig å danne et arbeidsfellesskap. Den utvalgte ble Repstad Anlegg.

Sammen skal selskapene bygge firefelts veier, tunneler, lokale veier, gang- og sykkelvei, en rekke konstruksjoner, flere rundkjøringer, omlegging av VA-anlegg, betong- og natursteinsmurer. Alt dette skjer midt i et område der det daglig passerer 42.000 kjøretøy ved det mest trafikkerte punktet.

Kontrakten for prosjektet er totalt på 600 millioner, og av dette er Repstad Anleggs andel på 170 millioner kroner. NCC står for tunneldrivingen og betongarbeidene, mens Repstad Anlegg har ansvaret for grunnarbeidene (i tunnel og i dagen) i avtalen som endte med et arbeidsfellesskap.

- Vi manglet kompetanse og kapasitet til grunnarbeidene. Da andelen ble så stor som i dette tilfellet, ble det så viktig med nært samarbeid at vi foretrakk arbeidsfellesskap fremfor en underentreprise, sier NCC-prosjektleder Arne Reidar Vadheim.

- På et så stort prosjekt med stor andel til oss, ønsket vi å sitte i forsetet, sier daglig leder i Repstad Anlegg, Mona Mortensen.

Mye logistikk

Å jobbe midt i tung trafikk, samt å håndtere alle rør, kabler og ledninger som allerede ligger i grunnen, har vært de mest krevende utfordringene for Repstad Anlegg.

NCC har stort sett jobbet inne i tunnelene, hvor det er få kabler å ta hensyn til. Der har utfordringene vært bygging i fjell under boligområder, og spesielt på en strekning under Hannevik platå hvor det er liten overdekning. Men disse utfordringene har også knyttet partene tettere sammen.

- Begge partene må gå gjennom arbeidsoppgavene, og begge må tenke hva som er best for den andre parten, sier Vadheim i NCC.

Fusjon med Oveland

For Repstad Anlegg har det skjedd mye i det siste. Kun noen formaliteter mangler før en fusjon med Oveland er gjennomført.

Oveland er et selskap som står relativt likt med Repstad Anlegg når det gjelder kompetanse. Spesialiteten deres er komplekse anlegg, men ikke masseflytting på grunn av manglende utstyr for denne type oppdrag.

Med 50 ekstra arbeidere fra Oveland er det nå 140 ansatte i Repstad Anlegg. Prosessen med fusjonen startet i vinter, og det har vært en glidende overgang.

- Vi dannet faggrupper mellom de to selskapene, slik at våre ansatte innenfor samme fagfelt fikk jobbe tett sammen. Folk har vært utrolig positive til dette, sier Mortensen i Repstad Anlegg.

Sammensmeltingen var et resultat av god planlegging, og dette ordet bruker Mortensen når hun skal beskrive hemmeligheten bak en suksessrik drift.

- Planlegging er alfa og omega for alt man gjør. Har man en god plan, får man trivsel. Har man trivsel får man effektivitet og gode resultater. Vi er bare mennesker. Det gjelder å gjøre ting én gang. Må man gjøre samme ting to ganger, skaper det mistrivsel, sier hun.

Sjokk av bransjen

Hun føler nå at Repstad Anlegg er passe stor, og hun avviser at nye oppkjøp er på gang. Mortensen forklarer dette med at man må tilpasse seg i forhold til hvordan markedet ser ut, og hun vil heller ta små steg fremfor å hoppe i det og håpe på det beste.

- Vi må roe noe ned. Jeg er sjokkert over å se galoppen i anleggsbransjen, sier hun.

Hun føler at finanskrisen er et tilbakelagt stadium i forhold til at oppdragene er tilbake og aktiviteten er stor. Men det betyr ikke at alt er på stell likevel.

- Prisene er ikke gode nok. Vi lærte å snu på krona under finanskrisen, men vi har ikke vært flinke nok på planleggingen her i Norge. Der har vi mye å lære av svenskene som ikke har hatt oljen. Vi må ikke være så slumsete, men det tar generasjoner å lære. Skoleverket må kobles inn, for det er fra skolen vi får påfyll av folk.

Mortensen og Vadheim diskuterer heftig i samtalen med Anlegg&Transport om hvor mye bransjen lider under laber rekruttering, hvordan kompetansen er i ferd med å forlate bedriftene med pensjonsalderen og hvorfor unge idag ikke velger det, ofte reisende yrke som anleggsbransjen er.

Den debatten får vi imidlertid spare til en senere anledning, men at entreprenørene kjenner problemet "på kroppen" er hevet over enhver tvil.

Forsiden nå