Den terrengsterke Menzi Muck’n og maskinfører Roar Nyvoll i det bratteste partiet. Med ryggen mot Begnadalen, og 37 graders helning, skal Nyvoll grave seg nedover det 350 meter lange bratthenget ned mot kraftstasjonen.
Den terrengsterke Menzi Muck’n og maskinfører Roar Nyvoll i det bratteste partiet. Med ryggen mot Begnadalen, og 37 graders helning, skal Nyvoll grave seg nedover det 350 meter lange bratthenget ned mot kraftstasjonen.

Klatrevillig sveitser i Valdres

Husker du saken om Menzi Muck i A&T nummer 11, 2003? Den er skrevet av Hans Fossum.

Byggeleder Einar Sofienlund i Pullebekken som skal legges i rør.
Byggeleder Einar Sofienlund i Pullebekken som skal legges i rør.

Det er like bratt her som i unnarennet i Vikersundbakken, og Menzi Muck'n er bygget for slikt terreng. Derfor valgte vi denne maskinen til å grave rørgata i den bratteste delen ned til kraftstasjonen.

Det sier Einar Sofienlund (45) i Valdres. Sammen med to sambygdinger har han etablert Fønhus Kraft AS som nå bygger et minikraftverk på Fønhus, ca. en mil sør for Bagn. Sentral i prosjektet er den sveitsiske maskinen Menzi Muck som har gravd ut det nederste partiet for rørgata hvor terrenget har en helning på 37 grader.

Allsidig sveitser

Den klatrevillige og stødige sveitseren som fra fødselen ble produsert som gravemaskin med to forbein og bakhjul, ble for ca. fire år siden omskapt til en skogsmaskin med fire hjul og pendelarmer.

Disse kan reguleres vertikalt/horisontalt og gjør maskinen dermed vel egnet i de bratteste skogslier. Ved bakhjulene sitter også to støttelabber med bergklør, som gjør at maskinen klorer seg fast i bratthenget.

Foruten hogstaggregat kan maskinen utstyres med graveskuffer, betongsakser og hydraulikkhamre. I anleggsversjon veier maskinen ca. 11,5 tonn, mens skogsversjonen er 12,5 tonn tung. 

- Vi kunne ha brukt en beltegraver på det bratteste partiet, men da måtte vi ha bygd "sikk-sakk-veier" for å sikre at maskinen sto støtt. Menzi Muck er imidlertid konstruert for å ta seg frem og jobbe i slikt terreng, og ut fra miljø-, tids- og prismessige hensyn, var maskinvalget enkelt, sier byggeleder Einar Sofienlund.

Det krever en dyktig sjåfør når lange plastrør skal transporteres på bratte og svingete skogsbilveier.
Det krever en dyktig sjåfør når lange plastrør skal transporteres på bratte og svingete skogsbilveier. Foto: Einar Sofienlund

1620 meter rørgate

Byggingen av minikraftverket til 3,6 mill. kroner begynte i september og skal stå ferdig i januar neste år.

Rørgata er 1620 meter lang og starter oppe på Fønhusåsen hvor en 12 m bred (på toppen) og 4 m høy demning bygges i Pullebekken. Herfra ledes bekken i en 1620 meter lang rørledning av 355 mm PE-rør ned til kraftstasjonen hvor det skal installeres turbin og generator med effekt på 600 kW.

Kraftverket vil årlig produsere ca. 2,6 mill. kWh (2,6 GWh) som tilsvarer det årlige elforbruk for ca. hundre husstander. Fra den 30 kvadratmeter store kraftstasjon i villmarkspanel og med torvtak, vil elkraften ledes gjennom en høyspentledning til det lokale kraftverket.

300 km i timen

Sveisingen av rørledningen utføres av Bjørn Ødegård, Rørteknikk AS fra Tretten i Gudbrandsdalen. De lengste rørseksjonene er på 648 meter og de korteste 60 meter.

Menzi Muck tar seg frem over alt; digre steiner klattrer den elegant over.
Menzi Muck tar seg frem over alt; digre steiner klattrer den elegant over.

På de siste 250 meterne inn mot kraftstasjonen benyttes duktile støpejernsrør på grunn av det store trykket vannet har inn i turbinen. Vannet stuper inn med en fart på 80 m/sek. eller nærmere 300 km/h. Hastigheten og trykket fordrer også at kraftstasjonen har et solid fundament; produksjonsutstyr og hus står forankret på en 1,3 meter tykk betongsåle.

Sleping og utlegging av den 1620 m lange rørledningen er blitt utført med en Valmet-traktor på det øverste partiet. Litt lenger nede i lia har en Kockum stammelunner overtatt oppgaven, mens den klatresterke Menzi Muck'n har ført ledningen ned det siste bratthenget mot kraftstasjonen. På toppen av det bratteste partiet har imidlertid en tung og kraftig Viking bergingsbil med hydraulisk vinsj holdt igjen i tilfelle den 19 tonn tunge ledningen skulle "løpe løpsk".

Bjørn Ødegård har utført sveisingen av den 1620 meter lange rørledningen.
Bjørn Ødegård har utført sveisingen av den 1620 meter lange rørledningen.

Fra Vestlandet

Gravingen av grøfta for rørledningen i det bratte partiet er utført av En To Tre Teknikk DA (se egen sak), Holmedal i Sogn og Fjordane, mens Valdres Anlegg AS har hatt ansvaret for det generelle anleggsarbeidet.

To Cat gravemaskiner, en Volvo-dumper (A20) og en Moxy MT40 har gravd og kjørt masser, mens Pål Kleven og hans beltemaskin Kobelco SK210 (21 tonn) har pigget ut en liten nyvei og boret (Montabert) forankring i dammen i Pullebekken.

Pål Kleven fra Valdres Anlegg AS og hans Kobelco SK210 har pigget og boret ved demningen og på en ny, kort veistubb.
Pål Kleven fra Valdres Anlegg AS og hans Kobelco SK210 har pigget og boret ved demningen og på en ny, kort veistubb.

Kraftverk verden over

Det er ikke første gang valdrisen Einar Sofienlund bygger kraftverk. Han er utdannet elektroingeniør og har stilling som internasjonal rådgiver/energi i Nordconsult AS. Stillingen innebærer prosjektering og bygging av store kraftverk over store deler av verden. Tanzania, Mosambik, Filippinene, Pakistan og Chile er bare noen av landene han har virket i. Når dette leses er han i Mosambik hvor et større kraftverk skal ferdigstilles for produksjon.

I det øverste partiet har sleping og utlegging av rørledningen blitt foretatt med en Valmet-traktor.
I det øverste partiet har sleping og utlegging av rørledningen blitt foretatt med en Valmet-traktor.

Forsiden nå