Redaktør i Anlegg&Transport, Klaus Eriksen.

Små marginer

Redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport kommenterer de synkende fortjenestemarginene i anleggsbransjen.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Kanskje begynner vi nå å se resultater av vegdirektør Terje Moe Gustavsen og norske myndigheters sug etter å friste sulteforede europeiske entreprenører med milliardkontrakter i Norge.

A&T reiste til et av møtene byggherrene SVV og Bane Nor arrangerte i München i 2014. Moe Gustavsen sa at hjelp fra utlandet var helt nødvendig for å ta unna alle anleggsprosjektene som kommer i Norge fremover. Vi har aldri slått oss helt til ro med dette utsagnet. Tvert om har vi registrert både utfordringer og en bekymringsverdig tendens i det norske anleggsmarkedet i ettertid.

Signaler fra alle kanter viser med all tydelighet at marginene innen anleggsbransjen presses til ytterpunktene. BDO Norge som tilbyr tjenester som revisjon, regnskap, advokat og rådgivning for en rekke bransjer, også anlegg, har regnet ut at fortjenesten i snitt for entreprenører med over 50 millioner kroner i omsetning i 2016 var rundt fire prosent. Ifjor sank fortjenesten i snitt til 1,9 prosent.

Før etatene dro til Tyskland med vesken full av spennende prospekter i Norge, gikk østerrikske Alpine Bau konkurs og jobben de skulle gjøre langs Mjøsa ble en halv milliard dyrere.

Det var den første, og flere konkurser har kommet i etterkant. Den seneste store er italienske Condotte på Follobanen. Vi husker og at spanske Ossa ble fratatt et tunnelprosjekt i nord. Sluttsummene for prosjekter som får en slik omvei, ender aldri med reduksjon. Tvert om blir det alltid dyrere, oftest mye dyrere.

Økt konkurranse på det norske markedet har presset prisene knallhardt. Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er i tråd med ønsket fra SVV og Bane Nor noen år tilbake. Men prispresset i kombinasjon med enormt store kontrakter fra Statens vegvesen, Bane Nor og Nye Veier AS, ser for mange ut til å ha resultert i at det er blitt risikosport å delta.

Senest høsten 2018, hoppet Veidekke av en konkurranse på en veikontrakt til over fem milliarder kroner. Risikoen var for stor.

- Vi vil heller prioritere mindre og mellomstore anleggsoppdrag, sier konsernsjef Arne Giske.

Offentlige byggherrer krever stadig «renere» maskiner hos de som vil være med i kampen om de store kontraktene. Det krever investeringer fra de som vil være med på leken. Men den virkelig store kostnads driveren dersom kontraktene uteblir, er å bygge opp kapasitet som blir stående ledig.

Entreprenørene som mener «real business», må ha mye menneskelig kapasitet parat. Dersom rutinerte arbeidere blir gående uten arbeid over tid, løper kostnadene fort, eller bedriften vil miste solide med arbeidere. Akkurat nå registrerer vi at flere snakker om at det er «litt for rolige tider» innen tunnel. Det høres dyrt ut…

Apropos tunnel. Oftest trengs det sprengstoff for å drive disse, og heller ikke sprengstoffleverandørene i Norge har det spesielt «fett» om dagen. En rask oversikt i Proff viser at alle leverandørene tapte penger forrige år!

Denne delen av bransjen er heleid av utenlandske konsern som på død og liv klamrer seg fast i det norske markedet, koste hva det koste vil. Hvem holder ut lengst?
Kanskje er det på tide å blåse liv i debatten om å splitte gigakontraktene i mindre kontrakter. Vi tror det vil tjene norsk entreprenørbransje.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS