En flott og fjong 1946-modell, Fargo FL4-60.

To fjonge lastebiler i Ål

I låver, garasjer og redskapsskjul kongeriket over skjuler det seg mange bilskatter. Som for eksempel på en nedlagt revefarm i Ål i Hallingdal. Her har pensjonert maskinentreprenør og sauebonde Ola Kvinnegard (70) to gamle lastebiler det fortsatt er fres i.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Den eldste er en Fargo FL4-60 fra 1946, mens "nykommeren" er en Scania L50S42 fra 1970.

Som et sveitserur

Den gamle Fargo'n er fortsatt fin og fjong i lakken (mørkegrønn) og går som ei klokke. Men da Kvinnegard tidlig i mars forsøkte å få fres på motoren etter en liten direkteinnsprøyting i forgasseren, ville den staselige 46-modellen som har vært i Kvinnegards eie siden 1995, ikke være med på notene. - Tom bensintank var trolig årsaken, forteller Kvinnegard til A&T et par måneder etter vårt kjappe besøk.

Fortsatt i produksjon

I bilhistoriske skrifter fremgår det at Fargo-bilene ble produsert i Chicago fra 1913 til 1922 av Fargo Car Company. I 1928 kjøpte Chrysler fabrikken og fortsatte Fargo-produksjonen som et "Dodge-produkt". Bilene ble produsert både i USA og Canada, og Fargo ble benyttet kun som et "eksportnavn" på Dogde-produserte kjøretøy. Fargos modellspekter har opp gjennom årene bestått av lastebiler, brannbiler, busser og pickup-er.

Fargo-merket er fortsatt høyst levende. Tyrkiske Askam produserer i dag Fargo/DeSoto lastebiler.

15.700 kroner

Kvinnegards Fargo er produsert i Canada og ble ferdigmontert på "Den Norske Automobilfabrik" (1937-59) på Kambo ved Moss. Bilen ble levert ny til eier i Selbu i Sør-Trøndelag, og med "Levangertipp" (maskintipp) fra Nyenget Mek. Verksted kostet bilen 15.700 kroner.

Bilen var i bruk hos to eiere frem til 1969. Deretter ble det 14 års parkering i garasje før skiltene ble satt på igjen i 1983. Senere kom bilen til Oslo-området, og i 1995 kjøpte Kvinnegard bilen av venteranbilskribent Asbjørn Rolseth.

Anlegg og gardsdrift

Fargo'n til Kvinnegard er urestaurert, men fikk nytt lasteplan i 1998. "Kraftverket" i den grønne lastebilen er Chrysler/Dodges sideventilerte 6-sylindermotor på 95 hk, en motor som regnes som nærmest uslitelig. Girkassen er usynkronisert, og bilens lasteevne er ca. 3 tonn.

Kvinnegard har brukt bilen jevnlig i anleggsdrift med transport av grus, graveskuffer og dieselfat - og til transport av sau til og fra sommerbeite. I 2000 ga han seg som maskinentreprenør, men fortsatte med sau frem til 2005.

Gruskjøring

Scania'n L50S42 fra 1970 med 4-sylindret turbomotor på 140 hk, er også et flott eksemplar av fordums kjøretøy. Den har gått sine ungdomsår i Trøndelag.

Kvinnegard kjøpte bilen i 2004. Da sto telleren på ca.140.000 km. Nå har bilen så vidt rundet155.000 km, og Kvinnegård bruker den fortsatt, blant annet til litt gruskjøring. For han har ikke gitt seg helt som maskinentreprenør. Han har nemlig beholdt en Liebherr 902 hjulgraver som han kjøpte ny i 1986. Den går fortsatt som ei klokke og brukes i gruskjøringa.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

anlegg
Powered by Labrador CMS