Dekkene er avgjørende
Lovlige dekk kan være livsfarlige på norske vinterveier.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Vi har vært på seiltur, ikke med båt på vann, men med vogntog på snø og is. Heldigvis skjedde seilturen under kontrollerte og sikre former. Det er ikke tilfellet når vogntog med tvilsom dekkutrustning sklir blant andre trafikanter på norske veier.
Dekkforhandlerkjeden First Stop AS, med oppbacking av Bridgestone-importør Gjerde & Byhring AS, og Mercedes-Benz importør Bertel O. Steen AS inviterte til vinterdekktesting på Golsfjellet. Kjøretøyene som ble benyttet, var tre nye Actros, samt en Actros av den utgående modellen og en Travego turbuss. Fire av kjøretøyene var utstyrt med forskjellige typer vinterdekk fra Bridgestone. En av de nye Actros'ene hadde en dekkutrustning man ofte finner på utenlandske vogntog som kommer i hopetall inn i landet. Trekkvogna hadde relativt godt slitte dekk, men som likevel var innenfor det lovlige. Semitraileren hadde dekk med bedre mønster enn det man vanligvis ser hos utlendingene. Settet ble umiddelbart døpt til «det polske settet» av deltagerne. Det sier vel noe om hva med gjerne observerer på kjøretøy fra dette landet, selv om det neppe er særlig mye bedre fra en del andre land.
Bremselengde
Vi kjørte «det polske settet» opp mot et annet semitrailersett med skikkelige vinterdekk på bil og semitrailer. En flystripe ble brukt til bremseprøver. Med utgangshastighet 60 km/h fikk «det polske settet» over 20 meter lengre bremsestrekning enn settet med gode vinterdekk. Egentlig ga dette for positivt resultat for «det polske settet». Vi har allerede nevnt at dekkene på semitraileren hadde bedre mønster enn det man ofte ser. Videre var settet ti tonn lettere enn det andre. Dessuten skjedde bremseprøvene ved 20 minusgrader hvor grepet også på hardpakket snø er relativt bra. Som regel vil differansen være vesentlig større.
LES OGSÅ:
Tvilsom styring
Vi prøvde også begge semitrailersettene på veier med snø og is. Vi følte oss svært trygge med settet som hadde gode vinterdekk. Pulsen var ute tvil høyere og hastigheten klart lavere med «det polske settet». Krappe kurver ble tatt med meget beskjeden hastighet, men likevel slapp det foran ved et par anledninger. På grunn av forhjulenes beskaffenhet ble det nesten utelukkende benyttet retarder i utforbakkene. Ved ett tilfelle ble det forsøkt å gjøre en liten korrigering med fotbremsen. Da slapp alt, og vi hadde fri seilas 20-30 meter før vi fikk alt under kontroll igjen.
Konklusjonen er at man godt kan ha lovlig dekkutrustning og likevel ha et livsfarlig kjøretøy når det er snø og is på veien. Mange steder er det slik at det bare er de beste dekkene som duger.
Akselløft
Det ble mange kritiske kommentarer da Vegdirektoratet for kort tid siden ønsket å gjennomføre EU-bestemmelser om akselløft her i landet, maksimalt 30% økning av drivakseltrykk under 30 km/h. Da hadde det neppe vært mulig å klare et par av bakkene på testruten uten å legge på kjettinger.
