AT.JOBBER | Stillingsmarked
Har neste plog-test i siktet
Torstein Isaksen i Statens vegvesen, var primus motor for plogtesten på Fagernes og har jobbet en årrekke med driftskontrakter.
Han visste godt at den anbefalte brøytehastigheten på 40 km/t var basert på veldig gamle tester, og har derfor en stund hatt lyst til å utføre nye tester.
– For to vintre siden var jeg på Leirin og så på Øveraasen demonstrere snøfresere. Da så jeg at det var perfekte forhold for å kjøre plogtest på tørr snø, forklarer Torstein Isaksen, seniorrådgiver teknologi, drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Ikke overrasket
Resultatet etter plogtesten på hvit vintervei viste at restsnømengde i forhold til hastighet ikke ga noe stort utslag. Isaksen ble ikke overrasket.
– Det var som forventet, det og at litt brattere skjærevinkel rydder bedre, hadde vi regnet med.
At 70-graders plog rydder bedre enn en med 40 grader er kjent materie, også at 70 grader løfter snøen mindre enn 40-graderen.
– Men at 50- og 60-graders brøyteskjær gjorde det så bra, kom litt overraskende på meg.
Isaksen synes produktutviklingen er interessant å følge, den har vært bra synes han.
– En plog fra 90-tallet er ikke som en ny plog i dag, kan han slå fast.
Slapseskjær og våt vei
Nå står neste plogtest for tur, og den er minst like interessant. Brøyting med våt snø og slaps. Og nå skal ikke testen kjøres på en flystripe, men helst på en realistisk veistrekning med sporslitasje.
Han tar sikte på å gjøre testen kommende vintersesong og har allerede en strekning i kikkerten, men han holder kortene foreløpig for seg selv.
– Vi skal på befaring der nå til sommeren og jeg mener stedet passer perfekt til testen vår.
Vi kan avsløre så mye som at veistrekningen er på ca. 9 kilometer og at testgruppen vil få den helt for seg selv.
Denne gang blir den ikke like omfangsrik og Isaksen ser for seg kanskje bare én plog og legger til:
– Slapseskjær er slapseskjær, men vi får se hvor mye vi skal rigge til, for det er mye som skal klaffe.
I denne sammenheng skryter han av samarbeidet med leverandørene og den fine dialogen de har gjennom bransjenettverket for vinterdrift.
Mildvær ga rekordreduksjon
Vinteren 2024/25 ble den letteste vinteren på ti år målt i ressursbruk for vinterdrift. Totalt ble det brukt 76.722 tonn salt, det laveste siden måleserien startet i 2015/16, og dette representerer en nedgang på nesten 30 prosent fra forrige sesong, da forbruket var 109.631 tonn.
Men Isaksen minner om at, selv om det er fint å bruke mindre salt, er det ikke det som er målet.
– Det er viktig å påpeke at vårt primære mål er å salte riktig, for det er friksjon vi er ute etter. Ikke primært å redusere saltmengden, slår han fast.
Han mener vi må prate mer om riktig salting.
– Om det blir dårligere vær, må man bare salte den mengden som kreves, ellers ville det blitt trafikkfarlig.
Og angående årsaken til reduksjonen sist sesong, så har vi været å takke.
– Hovedårsaken var mindre vær som krevde salting på Sør- og Østlandet, det er der vi får utslagene.
– I Nord-Norge har det nesten ingen betydning på landets saltmengde om været blir dårligere, legger han til.
Ifølge mengderapporten til vegvesenet var altså årsaken først og fremst en mild og relativt snøfattig vinter. Landstemperaturen lå 1,3 grader celsius over normalen, og vinteren 2024/25 ble klassifisert som den 14. varmeste siden 1901. Særlig februar var mild med et avvik på pluss 2,0 grader.
Halvparten på slapseføre
Ifølge tall fra Statens vegvesen driftes 18,3 prosent av det totale veinettet (riksveier og europaveier) som bar veistandard.
Bar-vei-standarden (DkA og DkB), hvor man bruker salt, gjelder for knappe én av fem kilometer vei i Norge, men denne femtedelen bærer nesten halvparten av all trafikk.
Også derfor er det knyttet store forventninger til testen som skal gjøres med våt snø og slapseskjær.
Store variasjoner
Den regionale variasjonen er stor. Øst-Norge brukte 9 tonn salt per kilometer, godt over landsgjennomsnittet på 6 tonn per kilometer, mens Nord-Norge lå lavest med 1,8 tonn per kilometer. Befuktet salt dominerer som metode og utgjorde 81,3 prosent av alt salt som ble spredt.
Trenden over tid er tydelig: Etter en topp rundt 2017–2019 har salt- og brøytemengdene falt markant, delvis drevet av mildere vintre, men også av mer presis og behovsbasert vinterdrift. Reduksjon i saltmengde etter 2018 kan også i stor grad tilskrives endringer i oppgjørsform for strøing i SVV driftskontrakter, hvor det ble endret fra betaling per tonn salt på vei til betaling per minutt strødd og i dette inngår også medgått salt. Denne endringen har utvilsomt ført til innovasjon blant entreprenører og leverandører av utstyr. Riktig salting med riktig mengde lønner seg for entreprenørene.
