AT.JOBBER | Stillingsmarked
Testet 10 ploger:
40-grensa utfordres
I dag har vi bestemmelse i driftskontraktene som sier at brøyting skal skje i 40 km/t. Dette fordi tidligere forsøk viser at mye av snøen blir liggende igjen etter plogen hvis brøytebilene kjører med høyere hastighet. Når det er sagt bør det også nevnes at den siste testen stammer fra 2011, og dreide seg om saltet vei med slapseelement hvor man fikk konklusjonen at 40 km/t var klart best.
Nå har Statens vegvesen-divisjonen for Drift og vedlikehold arrangert en ny test for hvit vintervei på Leirin flyplass ved Fagernes.
– De siste relevante testene på vintervei stammer fra 90-tallet, forklarer Bård Nonstad, Teknologi Drift og vedlikehold i Statens veivesen.
Tre mål
Årets test har hatt tre mål: Å måle ryddeeffektivitet ved ulike hastigheter, å måle ryddeeffektivitet ved ulike skjærevinkler og å måle utkast med ulike plogtyper, utforming og hastighet.
Testingen har foregått over seks dager fra morgen til kveld på flyplassen med til sammen 310 målepunkter. Det er bransjenettverket for vinterdrift som står bak. De består av fagfolk fra entreprenører, leverandører, veivesenet, fylkeskommuner, konsulentselskaper og folk fra forskningsmiljøene.
I alt er det 10 ploger fra fem leverandører som ble testet. Disse ble levert av C. Grindvold, Saltvik Plogen, Aebi Schmidt, Mählers og Sigurd Stave
Slik har man testet
Testen dreier seg om hvit vintervei, ikke saltet vei og ikke slapseskjær. Enkelt forklart har brøytebilen kjørt over testbanen med forskjellige hastigheter på gitte strekninger med forskjellige plog-modeller. Man har målt snødybde og vekten av restsnø i et rektangel på en kvadratmeter i de forskjellige fartssonene for hver plog.
Før brøyting har det typisk ligget på 8 til 10 kilo snø per kvadratmeter. Alle plogene er testet i 30, 40, 50 og 60 km/t én vei, så har bilen snudd i enden av stripa og kjørt samme test opp igjen. Deretter har man målt restsnøen. Da snøen veies har det gitt fra 200 gram til tre kilo, med et snitt på én kilo per kvadratmeter.
Hvordan de forskjellige plogene har klart seg vil bli publisert på et senere tidspunkt, og dataene blir i skrivende stund fortsatt analysert.
Ingen klar sammenheng
Konklusjonen på testingen vil kanskje overraske en del. For de foreløpige dataene viser tydelig at restsnømengde i forhold til hastighet ikke gir noe stort utslag.
– Altså det er ingen klar sammenheng, påpeker Inge Bolme fra Veidekke.
– Det har vært stor utvikling på plogsiden, og det kan ha hatt betydning. Så om det er ønskelig ser det ut som vi kan kjøre fortere, legger Bolme til.
Sikkerhet kommer først
Testsjåføren, John Arne Larsen fra Presis Vegdrift, har 10 års erfaring med brøyting. Til daglig kjører han på Golsfjellet og det er han som har kjørt alle testene på Leirin. Ved kjøring i hastigheter over 45 km/t merker han at enkelte ploger blir ustabile og at plogene tar tak.
– Vi vil nå gjennomgå testresultatene grundig, så vil vi deretter vurdere om det er aktuelt å øke fartsgrensa for brøyting, forklarer Nonstad.
Samtidig presiserer Nonstad at trafikksikkerheten alltid vil komme først, og økt fart må vurderes opp imot evt. trafikksikkerhetsmessige ulemper for brøytesjåfør og trafikanter.
Angrepsvinkel viktigst
Det man derimot har funnet er en sammenheng mellom angrepsvinkel og ryddeevne. Foreløpig ser det ut som en plog med 40° kommer dårligere ut enn de med 55° og høyere vinkel.
Svakhetene
Det er vanskelig å utføre en perfekt test, og Inge Bolme redegjorde for testens usikkerhetsmomenter:
Det første og kanskje mest åpenbare er snøens egenskaper, siden den blir frest på plass etter hver plog-test. Fresesnø er tyngre og mer kompakt enn naturlig snø.
Det andre punktet er rullebanen på Leirin som er finere og jevnere enn en gjennomsnittlig riksveistrekning, og helt uten slitasjespor.
Et tredje punkt er at mange av plogene på testen ikke er sammenlignbare.
På videoen nedenfor kan man se drone-film av gjennomkjøring med flere ploger:
PLOG-VIDEO: Statens vegvesen
– Disse plogene er designet for ulike forhold, fra høyfjellsoverganger på enkelte til kommunale veier for andre, forklarer Bolme
Likevel sørger testen for tilnærmet like forhold for de ulike plogene med stabilt vær hele perioden.
Testing av utkast
Det man ikke rakk å få gode svar på er testing av utkast. Dette var det rett og slett ikke tid til, men foreløpig forteller test-teamet om store forskjeller. Plogutforming har betydning, og det samme har brøytehastighet. Det er blitt målt lengde av utkast i 40 og 50 km/t og det er tatt bilder og filmet med drone.
– Målet er å få opp snøen over autovernet, men ikke så høyt at den treffer trafikkskiltene, forklarer Bolme.
Det er stor forskjell på hvordan de forskjellige kaster. Mens noen kaster høyt opp, kaster noen lengre. Men selv om noen kaster langt, har det like mye å si hvor mye av snøen som lander på de første meterne.
