AT.JOBBER | Stillingsmarked
Endelig ble det Ivecos tur
MODELLPROGRAM: Med hele 540 standardvarianter, ny modulhytte og et bredt motorprogram ble EuroCargo en av de mest ambisiøse europeiske lastebillanseringene tidlig på 1990-tallet.
Iveco var den siste av Europas store lastebilprodusenter til å vinne International Truck of the Year-tittelen, men da seieren først kom i 1992 skjedde det med stil – og etter investeringer på rundt 2,5 milliarder pund. Hver av de 13 europeiske jurydommerne hadde 12 stemmer til disposisjon, hvor maksimalt syv kunne gis til én modell. De nye Iveco-modellene fikk støtte fra samtlige dommere og sikret en overbevisende seier med 80 poeng. Scanias Turbo-Compound 400 endte på andreplass, mens lavutslippsversjonen av Mercedes-Benz SK tok tredjeplassen.
Kaoset
EuroCargo ble omtalt som den første «helt nye» Iveco-modellen siden selskapet ble etablert i 1975. Arbeidet med modellen startet allerede i 1985, som et forsøk på å rydde opp i den omfattende og uoversiktlige modellfloraen som besto av eldre konstruksjoner fra Magirus, Ford Cargo, OM og Unic.
Bredde
Den nye modellserien var svært ambisiøs – i praksis nesten to modellserier i én. Variantene fra 6 til 10 tonn delte langt flere tekniske løsninger med hverandre enn de tyngre modellene, som senere fullførte programmet opp til 15 tonn som rigide biler og opptil 24 tonn som trekkvogner og vogntogkombinasjoner. Totalt besto programmet av hele 540 standardvarianter, noe som i stor grad gjorde spesialbygde løsninger overflødige. ITOY-juryen hadde lenge hatt sansen for brede og fleksible modellprogrammer i mellomklassen, og med Euro 1-teknologi, det juryen beskrev som «eksepsjonelle kjøreegenskaper og stabilitet», samt reduserte service- og vedlikeholdstider, traff Iveco godt med den nye modellen.
Motorene
Motorprogrammet tok utgangspunkt i den eksisterende 8000-serien, men motorene ble kraftig videreutviklet med nye stempler og innsprøytningsdyser for å forbedre forbrenningen og redusere røykutviklingen. Samtlige motorer var turbomatet. De firesylindrede 3,9-litersmotorene ble levert med 116 eller 135 hk, mens de seksylindrede 5,9-literne dekket effektuttak på 143, 177, 207 og 227 hk. De to sterkeste variantene fikk intercooler. For de største modellene ble det tilbudt en 7,7-litersmotor på 266 hk.
Girkassene
En ny girkasseserie ble utviklet sammen med Eaton og fikk betegnelsen 2800-serien hos Iveco. Programmet besto av 5-, 6- og 9-trinns girkasser, i tillegg til en splitterversjon av 6-trinnskassen. Girene var gjort ekstra brede for å redusere støy og øke levetiden.
Fjæringen
På modellene opp til 10 tonn benyttet EuroCargo Iveco-utviklede drivaksler, med opptil seks ulike utvekslinger på enkelte varianter. Lucas leverte skivebremser på alle hjul. De tyngre modellene fikk Rockwell-aksler med kileaktiverte bremser. Fjæringsalternativene omfattet parabelfjærer, tradisjonelle flerlags bladfjærer, kombinasjoner med parabelfjærer foran og luftfjæring bak – eller luftfjæring på alle aksler. Krengningshemmere og teleskopdempere var standard på samtlige versjoner.
Hytta
Den helt nye hytta ble utviklet i samarbeid med Ital Design og bygget med moduloppbygning. Pressingen av hyttedelene foregikk ved Brescia-fabrikken, som den gang ble omtalt som Europas mest avanserte presseanlegg. Store deler av produksjonen var robotisert, og de rene linjene i hyttedesignet ble senere videreført til Ivecos tyngre modellprogrammer.
