AT.JOBBER | Stillingsmarked
MAN 321 vant på rå teknikk
MANs andre seier kom kun to år etter den første, og den prisvinnende 321-modellen var i hovedsak en videreutvikling av den tidligere 280.
Andreplassen i 1980 gikk til DAF 2800 DKSE, en økonomioptimalisert variant av den langvarige 2800, som ikke var tilgjengelig i Storbritannia på det tidspunktet og Fiat Daily, som leverte langt over forventningene fra lettlastebilsegmentet.
Trumfkortet
MANs trumfkort var den nye sterke 320 hk 6-sylindrede D2566MK-motoren, som fanget juryens oppmerksomhet med sitt justerte innsugsresonanssystem og intercooler. Ved å øke turboens ytelse og drivstofftilførsel fikk man den nødvendige effektøkningen, mens en intercooler reduserte temperaturen på ladeluften til 50 °C. Innsugsresonanssystemet var utviklet for å overvinne den daværende vanlige utfordringen med turboforsinkelse (turbo-lag) og lavt dreiemoment ved lave motorturtall.
I praksis brukte MAN-systemet et impulsladesystem for å trekke et større luftvolum inn i sylinderen ved rundt 700–900 o/min. Innføringen av et balansekammer ga fordelen av å trekke luft fra en relativt stillestående kilde, i stedet for fra en hurtig luftstrøm.
Den nye teknologien fikk ros for evnen til å gi høyere dreiemoment ved lave turtall enn noen annen 11,4-liters motor på den tiden, med den ekstra fordelen at et grundig forbrenningssystem ga svært ren gange. Dette var et betydelig sprang fremover fra den tidligere MAN D2530-motoren, som hadde levert 330 hk fra 16 liter og 10 sylindre.
Europa-modellen
I motsetning til vinneren i 1979, Volvo F7, var MAN 321 en forbedret modell innenfor en eksisterende serie, snarere enn en helt ny modellserie i seg selv. I Europa var den typisk å se som 19.321 4x2 trekkvogn, eller som en 3-akslet lastebil for drift med henger. Britiske operatører måtte vente til oktober 1982 for å kunne kjøpe 16.321, etter lanseringen på det årets Motor Show. På dette tidspunktet hadde også den tidligere 280-modellen fått ladeluftkjøling og resonansinnsug og blitt til 16.281, og motorteknologien spente etter hvert over effektområdet fra 170 til 360 hk, markedsført under navnet «MAN System Six».
Komfort
321 fikk en litt høyere hytte enn forgjengeren, med forbedrede køyer, mer omfattende interiør, et luftfjæret førersete, elektronisk styrt eksosbrems og en forenklet mekanisme for tipp av hytta. Utvendig ble den nye modellen kjennetegnet av en ny tredelt støtfanger belagt med svart plast.
Konstantinngrepsgir ble videreført i form av den 13-trinns Fuller RTO 11613 Roadranger, men nå med gulvmontert girspak, koblet til MAN H7-navreduksjonsaksel, godkjent for 11 tonn i Storbritannia og 13 tonn på kontinentet.
MAN var den første produsenten som tok i bruk den nye generasjonen lavprofildekk Michelin XZ Pilote, som hadde omtrent samme høyde som et 11.00-dekk, men med bæreevnen til et 12.00. Disse ble levert som standard på alle nye 321-modeller.
Slutten
321 gikk ut av produksjon i september 1985, da den nye 331 ble introdusert med 12-liters D2866-motor. Den nye modellen droppet prinsippet med justert innsugsresonans til fordel for et mer konvensjonelt innsug og et modifisert drivstoffinnsprøytningssystem.
