AT.JOBBER | Stillingsmarked

AT.JOBBER | Stillingsmarked

F7 8-hjulinger ble konstruert og bygget i Storbritannia.

Volvo F7 i 1979: Vinneren som bygget på det velprøvde

Publisert

Volvo F86 var en svært vanskelig modell å følge opp, men F7 tok utfordringen på en imponerende måte og fullførte fornyelsen av hele Volvos lastebilprogram, en prosess som hadde startet fem år tidligere med N-serien.

CM ga en grundig vurdering av de nye Volvo-modellene i dette bilaget fra oktober 1978.

Til kåringen i 1979 ble juryen utvidet med representanter fra Belgia, Norge og Sverige, noe som økte den nasjonale representasjonen til sju nordvesteuropeiske land. Vurderingskriteriene omfattet design, konstruksjon, formgivning, servicevennlighet, reparasjonskostnader, driftsøkonomi, servicestøtte og arbeidskapasitet, og Volvo F7 pekte seg ut som den klare vinneren. Den 18 måneder lange kvalifiseringsperioden innebar også at F10 fra 1977 fortsatt var kvalifisert. Den tok andreplassen, etter å ha blitt slått på målstreken i 1978 av MAN.

Et helt modellprogram

Smart reklame fra Volvo fanget essensen av F7.

F7 var den første Truck of the Year-vinneren som ble kåret på grunnlag av et helt modellprogram, og ikke én enkelt modell eller betegnelse. Til tross for at programmet omfattet 2-, 3- og 4-akslede lastebiler samt 2-akslede trekkvogner i vektklassene fra 16 til 36 tonn, var det kun to motor-, hytte- og girkassealternativer – typisk for produksjonsprogrammene på den tiden.

Videreutviklede komponenter

LISTE OVER VINNERE ITOY

1977 Seddon Atkinson 200
1978 MAN 280
1979 Volvo F7
1980 MAN 321
1981 Leyland T45
1982 Ford Cargo
1983 Renault G260/290
1984 Volvo F10
1985 Mercedes-Benz LN
1986 Volvo FL
1987 MAN F90
1988 DAF 95
1989 Scania 3-serie
1990 Mercedes-Benz SK
1991 Renault AE Magnum
1992 Iveco Eurocargo
1993 Iveco EuroTech
1994 Volvo FH
1995 MAN F2000
1996 Scania 4-serie
1997 Mercedes-Benz Actros
1998 DAF 95XF
1999 Mercedes-Benz Atego
2000 Volvo FH
2001 MAN TGA
2002 DAF LF
2003 Iveco Stralis
2004 Mercedes-Benz Actros
2005 Scania R
2006 MAN TGL
2007 DAF XF105
2008 MAN TGX
2009 Mercedes-Benz Actros
2010 Scania R
2011 Mercedes-Benz Atego
2012 Mercedes-Benz Actros
2013 Iveco Stralis Hi-Way
2014 Volvo FH
2015 Renault T
2016 Iveco Eurocargo
2017 Scania S
2018 DAF XF/CF
2019 Ford F-Max
2020 Mercedes-Benz Actros
2021 MAN TGX (ny generasjon)
2022 DAF XF/XG/XG+
2023 DAF XD
2024 Volvo FH Electric
2025 Mercedes-Benz eActros 600
2026 DAF XD & XF Electric

F7 var et skoleeksempel på videreutvikling av komponenter, der drivlinje, chassis og førerhus alle var basert på tidligere, velprøvde løsninger. TD70-motoren på 6,7 liter beholdt boring og slaglengde fra F86s TD70E, men fikk oljekjølte stempler, en oljepumpe med høyere kapasitet og et forbedret topplokkdesign. Resultatet ble TD70G med en ytelse på 202 hk. TD70F benyttet ladeluftkjøling og leverte 224 hk.

Kraftoverføringen ble ivaretatt av den 8-trinns R52 synkroniserte girkassen med rekkeviddegir, som i større grad benyttet rullelager for lengre levetid enn den tidligere R51-girkassen. I dobbeldrevne 8-hjulinger var R62-girkassen standard, med mulighet for 16-trinns splitter. Bakakslene var videreutviklinger av tidligere konstruksjoner og ble delt med F10.

Bred europeisk appell

F7s førerhus var en videreutvikling av «Club of Four»-modellen og ble levert både som daghytte og hvilehytte. Til tross for kompakte ytre mål ble førerhuset oppfattet som romslig og komfortabelt, med et interiør som fulgte Volvos tradisjon for solid kvalitet.

Modellen appellerte til ulike europeiske markeder – fra høytytende distribusjonsbil i Skandinavia til langtransport på 36 tonn i Nederland. I Storbritannia ble både 6x4 tippbiler og 8-hjulinger utviklet som en integrert del av Volvo-programmet.

En lang karriere

Volvo F7 ble en stor salgssuksess i Storbritannia og ble også levert som 38-tonner med TD70FS-motor på 243 hk i 1983. Da modellen ble erstattet av FL-serien i 1985, sto F7 fortsatt for over en tredel av Volvos britiske salg – uten vesentlige revisjoner eller engang en større facelift.

Powered by Labrador CMS