AT.JOBBER | Stillingsmarked
Modellen som ga MAN et internasjonalt løft
1978: International Truck of the Year-prisen i 1978 ble et viktig vendepunkt for MAN. Bak seieren sto en gjennomarbeidet konstruksjon, ny turbodiesel og et førerhus som allerede hadde bevist sin kvalitet.
MAN hadde allerede vært representert i Norge i en årrekke da 280-modellen i 1978 ble kåret til International Truck of the Year. Etter import gjennom flere norske aktører fra slutten av 1960-tallet, var merket godt etablert i markedet da den nye 280 kom som etterfølger til sugedieselen 16.232, som hadde vært tilbudt siden 1974. Det var særlig de tekniske forbedringene på den nye modellen som fanget juryens oppmerksomhet.
Til den andre prisen rekrutterte Pat Kennett noe europeisk ekspertise og vurdering gjennom å inkludere tekniske eksperter fra Nederland, Danmark og to fra Tyskland, med Kennett som juryens formann. På dette tidspunktet sto disse fire landene for 70 prosent av veitransporten i Det europeiske økonomiske fellesskap.
Vurderingskriteriene ble også ytterligere presisert slik at bare nye modeller som hadde vært tilgjengelige på markedet de foregående 18 månedene var kvalifisert, og disse ble gitt poeng basert på driftsytelse, teknisk kvalitet og kostnader.
Dermed ble MAN 280 i januar 1978 kunngjort som årets vinner med 29 poeng, etter – kanskje uventet – å ha slått den nye Volvo F10/F12-serien med en margin på to poeng. Selv om Volvos førerhus fikk mye ros, ble lastebilen ansett som «overkonstruert for mange brukere», noe som gjorde at MAN tok førsteplassen med formuleringen: «En uspektakulær formel som gir høy driftssikkerhet og høy operativ effektivitet.»
Det var tydelig lagt mye arbeid i MAN-konstruksjonen. Den nye D.2566MTF-motoren var en turboladet videreutvikling av den eksisterende 11,4-liters rekkesekseren med lengre slaglengde og ny veivaksel. 280-hesters motoren var turtallsbegrenset til 2.200 o/min og beholdt MANs M-System med sfærisk forbrenningskammer, med nye oljekjølte stempler og forbedrede innsugsporter og vannsirkulasjon.
The Whisper Truck
I løpet av 1977 var om lag en tredjedel av alle MAN-lastebiler, og halvparten av MAN-trekkvogner, 280-drevne, og den nye modellen fikk kallenavnet «The Whisper Truck» på grunn av sin stillegående gange.
Den 13-trinns Fuller Roadranger med rattstammegir ble valgt som den optimale girkassen for den nye motoren, men et ZF-alternativ var tilgjengelig i markeder med stor motstand mot constant mesh-konstruksjoner. MANs navreduksjonsbakaksel var standardmontert med enten 4,64-, 5,22-, 5,94- eller 6,73-utveksling, men de to høyeste var mest vanlige for landeveiskjøring. Den britiske versjonen av bilen var 16.280 med 11-tonns bakaksel, mens en 13-tonns aksel var spesifisert på den europeiske 19.280-varianten, som også ble tilbudt med full luftfjæring.
Bemerkelsesverdig for en Årets lastebil var det Saviem-konstruerte førerhuset over ti år gammelt i 1978, men som et vitnesbyrd om det avanserte designet var det fortsatt en utmerket arbeidsplass på slutten av 1970-tallet, med svært god byggekvalitet i interiøret, og MANs ingeniører hadde redesignet dashbordet for optimal sikt.
Ingen lastebil er imidlertid perfekt, og en CM-test fra 1977, selv om den generelt var svært positiv, fant at 16.280 var tørst ved delgasskjøring i 40 mph og bedre egnet til hardt arbeid på motorvei.
