AT.JOBBER | Stillingsmarked

LASTEBILADEL: Andrew Frankl overrekker prisen International Truck of the Year til prins Michael av Kent på Birmingham Motor Show.

Grunnleggerene av ITOY

STARTEN: Når International Truck of the Year markerer sitt 50-årsjubileum i 2026, ser utgiver og grunnlegger av TRUCK magazine, Andrew Frankl, tilbake på prisens tidlige år. Fra valget av den aller første vinneren, til utdelingen av et falskt trofé laget av en champagnebøtte.

Publisert

Få mennesker har opplevd mer av International Truck of the Years (IToY) tidlige historie enn Andrew Frankl. 

Som grunnlegger og utgiver av TRUCK magazine, og senere president i IToY-organisasjonen, jobbet han tett sammen med Pat Kennett i prisens oppstartsfase og var med på å forme det som i dag regnes som bransjens mest innflytelsesrike utmerkelse. I anledning IToYs 50-årsjubileum tar Frankl oss med tilbake til øyeblikkene som definerte de første årene – en tid preget av entusiasme, improvisasjon og tidvis kriser løst med ikke stort mer enn sjarm, lim og en lånt bøtte.

WS: Husker du hvordan ideen om International Truck of the Year først tok form?

AF: Det var veldig uformelt. Pat og jeg satt sent en kveld og idémyldret. Jeg hadde vært involvert i Car of the Year siden 1968, så jeg sa: «Hva med Truck of the Year?» Pat syntes det var en strålende idé og sa umiddelbart at han visste hvem den første vinneren burde være – Seddon Atkinson 200. Vi ringte sjefen, Jim Redman, som Pat kjente godt, og resten er historie.

Manglet trofé

Andrew Frankl

Andrew Frankl lanserte TRUCK magazine på 1970-tallet og bidro til å etablere et av Storbritannias mest respekterte fagblader innen veitransport. Senere beveget han seg over i bredere biljournalistikk og bygget en lang karriere som skribent og redaktør for bilmagasiner, aviser og kringkastingsmedier i både Storbritannia og USA. Parallelt med tester og motorsportdekning har han skrevet omfattende om den globale bilindustrien, basert på flere tiårs erfaring fra trykte medier, nett og TV.

WS: Du ble senere president i Truck of the Year-organisasjonen. Hva innebar det?

Under prisutdelingen i januar 1984 satt jeg ved siden av den tyske jurymedlemmet Helmut. Jeg spurte om alt var klart og om trofeet var der, men han svarte bare: Nein, there is no trophy here

Andrew Frankl

AF: Jeg måtte sørge for at alt var på stell. Under prisutdelingen i januar 1984 satt jeg ved siden av den tyske dommeren, Helmut, og spurte om alt var klart og om troféet var på plass. Han svarte bare: «Nein, there is no trophy here. We had Christmas.» Jeg tenkte: Ja vel, dette var jo interessant … Neste morgen skulle svensk presse, internasjonal presse, fagforeningen – alle – fly inn, og på en eller annen måte måtte jeg fortelle Volvo-sjefen, Sven Eriksson, at det ikke fantes noe trofé.

TRUCK: Kjente for å skaffe de største nyhetene være seg lovlig eller ikke, hør noen av de elleville historiene i podcasten.

WS: Hvordan løste du den situasjonen?

PODCAST: Hør hele intervjuet med Andrew Frankl og andre om historien til Truck of the year. (Engelsk)

AF: Jeg oppdaget en sølvfarget champagnebøtte i et annet spiserom. Så jeg gikk bort og spurte servitøren om jeg kunne låne den, og lovet at den skulle leveres tilbake før lunsj dagen etter. Deretter sto jeg opp tidlig, løp ut for å finne noen som kunne lage et lite klistremerke med teksten «1984 Truck of the Year – Volvo Intercooler», kjøpte lim og klistret det over hotellets navn. Jeg pakket bøtten inn i tepper og sa til Sven: «Dette er ikke det ekte troféet. Det er en falsk. Men ingen vil merke det. Hold den så høyt du kan for bildene, og gi den rett tilbake til meg etterpå.» Han hadde egentlig ikke noe valg – det var rundt 100–200 mennesker der – men heldigvis slapp vi unna med det. Jeg sa til ham at det ekte troféet ville være klart til neste lastebilmesse.

Avsløringer 

WS: TRUCK magazine hadde rykte på seg for å være tidlig ute med avsløringer. Kan du fortelle om én som spesielt har festet seg?

AF: En av dem var den nye Ford Cargo. Vi ville ha eksklusive bilder, så fotografen og jeg dro til femte etasje på Langley og begynte å ta bilder av lastebilene som kom av samlebåndet. Plutselig kom en dame ut og sa: «Å, hei kjære, du må være den nye renovasjonsarbeideren», og rakte meg en pose med søppel. Så vi tok med oss søppelet, fortsatte å ta bildene, tok alt med tilbake til kontoret – og endte opp med forsideoppslag. Deretter fikk jeg den svært hyggelige oppgaven med å dra til Fords hovedkontor og fortelle Bob Lutz at Ford Cargo hadde vunnet Truck of the Year!

 

 

Powered by Labrador CMS