LASTEBILADEL: Andrew Frankl overrekker prisen International Truck of the Year til prins Michael av Kent på Birmingham Motor Show.
Grunnleggerene av ITOY
Få mennesker har opplevd mer av
International Truck of the Years (IToY) tidlige historie enn Andrew Frankl.
Som
grunnlegger og utgiver av TRUCK magazine, og senere president i
IToY-organisasjonen, jobbet han tett sammen med Pat Kennett i prisens oppstartsfase
og var med på å forme det som i dag regnes som bransjens mest innflytelsesrike
utmerkelse. I anledning IToYs 50-årsjubileum tar Frankl oss med tilbake til
øyeblikkene som definerte de første årene – en tid preget av entusiasme,
improvisasjon og tidvis kriser løst med ikke stort mer enn sjarm, lim og en
lånt bøtte.
WS: Husker du hvordan ideen om
International Truck of the Year først tok form?
AF: Det var veldig uformelt. Pat og jeg
satt sent en kveld og idémyldret. Jeg hadde vært involvert i Car of the Year
siden 1968, så jeg sa: «Hva med Truck of the Year?» Pat syntes det var en
strålende idé og sa umiddelbart at han visste hvem den første vinneren burde
være – Seddon Atkinson 200. Vi ringte sjefen, Jim Redman, som Pat kjente godt,
og resten er historie.
Manglet trofé
WS: Du ble senere president i Truck of the
Year-organisasjonen. Hva innebar det?
AF: Jeg måtte sørge for at alt var på
stell. Under prisutdelingen i januar 1984 satt jeg ved siden av den tyske
dommeren, Helmut, og spurte om alt var klart og om troféet var på plass. Han
svarte bare: «Nein, there is no trophy here. We had Christmas.» Jeg tenkte: Ja
vel, dette var jo interessant … Neste morgen skulle svensk presse,
internasjonal presse, fagforeningen – alle – fly inn, og på en eller annen måte
måtte jeg fortelle Volvo-sjefen, Sven Eriksson, at det ikke fantes noe trofé.
WS: Hvordan løste du den situasjonen?
AF: Jeg oppdaget en sølvfarget
champagnebøtte i et annet spiserom. Så jeg gikk bort og spurte servitøren om
jeg kunne låne den, og lovet at den skulle leveres tilbake før lunsj dagen
etter. Deretter sto jeg opp tidlig, løp ut for å finne noen som kunne lage et
lite klistremerke med teksten «1984 Truck of the Year – Volvo Intercooler»,
kjøpte lim og klistret det over hotellets navn. Jeg pakket bøtten inn i tepper
og sa til Sven: «Dette er ikke det ekte troféet. Det er en falsk. Men ingen vil
merke det. Hold den så høyt du kan for bildene, og gi den rett tilbake til meg
etterpå.» Han hadde egentlig ikke noe valg – det var rundt 100–200 mennesker
der – men heldigvis slapp vi unna med det. Jeg sa til ham at det ekte troféet
ville være klart til neste lastebilmesse.
Avsløringer
WS: TRUCK magazine hadde rykte på seg for å
være tidlig ute med avsløringer. Kan du fortelle om én som spesielt har festet
seg?
AF: En av dem var den nye Ford Cargo. Vi
ville ha eksklusive bilder, så fotografen og jeg dro til femte etasje på
Langley og begynte å ta bilder av lastebilene som kom av samlebåndet. Plutselig
kom en dame ut og sa: «Å, hei kjære, du må være den nye renovasjonsarbeideren»,
og rakte meg en pose med søppel. Så vi tok med oss søppelet, fortsatte å ta
bildene, tok alt med tilbake til kontoret – og endte opp med forsideoppslag.
Deretter fikk jeg den svært hyggelige oppgaven med å dra til Fords hovedkontor
og fortelle Bob Lutz at Ford Cargo hadde vunnet Truck of the Year!
