AT.JOBBER | Stillingsmarked

AT.JOBBER | Stillingsmarked

ARBEIDSHEST: 2433-utgaven var en viktig modell i det voksende europeiske volumsegmentet.

Da Mercedes tok revansje

REVANSJ: Etter å ha tapt året før slo Mercedes-Benz tilbake og tok ITOY-tittelen i 1990 med helt nye SK.

Publisert

I juli 1988 presenterte Daimler-Benz sin nye generasjon tunge lastebiler. Halvannet år senere sto modellen øverst på pallen i International Truck of the Year.

Seieren i 1990 kom etter at Mercedes hadde blitt slått av Scania året før med 3-serien. Denne gangen var det tyskerne som trakk det lengste strået.

Ny start

SK – Schwere Klasse – var langt mer enn en oppdatering.

Det var en omfattende nykonstruksjon, der nye motorer, girkasser og rammer ble kombinert med en videreutviklet versjon av det tidligere NG-førerhuset.

Chassiset ble bygget i høyfast stål og fikk sentralsmøring som muliggjorde lange serviceintervaller. Samtidig ble det i hovedsak levert uten forsterkningsplater, bortsett fra i rene anleggsversjoner.

LISTE OVER VINNERE ITOY

1977 Seddon Atkinson 200
1978 MAN 280
1979 Volvo F7
1980 MAN 321
1981 Leyland T45
1982 Ford Cargo
1983 Renault G260/290
1984 Volvo F10
1985 Mercedes-Benz LN
1986 Volvo FL
1987 MAN F90
1988 DAF 95
1989 Scania 3-serie
1990 Mercedes-Benz SK
1991 Renault AE Magnum
1992 Iveco Eurocargo
1993 Iveco EuroTech
1994 Volvo FH
1995 MAN F2000
1996 Scania 4-serie
1997 Mercedes-Benz Actros
1998 DAF 95XF
1999 Mercedes-Benz Atego
2000 Volvo FH
2001 MAN TGA
2002 DAF LF
2003 Iveco Stralis
2004 Mercedes-Benz Actros
2005 Scania R
2006 MAN TGL
2007 DAF XF105
2008 MAN TGX
2009 Mercedes-Benz Actros
2010 Scania R
2011 Mercedes-Benz Atego
2012 Mercedes-Benz Actros
2013 Iveco Stralis Hi-Way
2014 Volvo FH
2015 Renault T
2016 Iveco Eurocargo
2017 Scania S
2018 DAF XF/CF
2019 Ford F-Max
2020 Mercedes-Benz Actros
2021 MAN TGX (ny generasjon)
2022 DAF XF/XG/XG+
2023 DAF XD
2024 Volvo FH Electric
2025 Mercedes-Benz eActros 600
2026 DAF XD & XF Electric

Gjenkjennelig

Førerhuset bar tydelig preg av forgjengeren, men fikk flere viktige endringer.

Den skrånende vinduslinjen i dørene var ny, og bruken av plast økte betydelig. Grill, hjørnepaneler, innsteg og skjermer var alle produsert i plastmaterialer.

FAVORITT: 1733-modellen ble av juryen trukket frem som den mest interessante i serien.

Konstruksjonen besto av galvaniserte ståldeler, og serien ble levert med fem ulike førerhusvarianter: daghytte, kort sovehytte, lang sovehytte, “Grossraum” og en kort hytte med toppkøye – en løsning Mercedes ikke hadde tilbudt tidligere.

Motorene

Effektområdet strakk seg fra 260 til 480 hk.

Totalt ble fem varianter av den nye 440-serien V-motorer brukt.

I nedre del av programmet fant man 15-liters V8-motoren OM 442 uten turbo, på 260 og 290 hk. Over denne kom turboversjonen OM 442 A på 14,6 liter med 354 hk, og topputgaven OM 442 LA med intercooler og 480 hk.

Midt i programmet lå det som virkelig fanget juryens oppmerksomhet: OM 441 LA.

Dette var en 11-liters V6 med intercooler og 330 hk.

Nøkkelmotor

Denne motoren ble spesielt fremhevet av juryen.

Mercedes-Benz SK
(ITOY 1990)

  • ITOY-vinner: 1990
  • Effektområde: 260–480 hk
  • Motorer: V6 og V8 (OM 441 / OM 442-serien)
  • Girkasser: 9- og 16-trinns
  • Systemer: EPS, ABS, antispinn (opsjon)
  • Serviceintervall: Opptil 45.000 km
  • Førerhus: 5 varianter

V6-en beholdt 90 graders blokk, men fikk ny veivaksel med 30 graders forskyvning på veivtappene. Resultatet var en jevnere gange enn tidligere V6-motorer fra Mercedes.

Med nytt topplokk og forbedret innsprøytning ble motoren både kompakt og effektiv, og lovet lavere forbruk.

Den plasserte Mercedes som en sterk konkurrent til blant annet Volvo Trucks FL10 og lastebiler med Cummins L10-motor.

Drivlinje

POWERLINER: SK-serien ble markedsført som Powerliner 2 i Storbritannia.

Alle SK-modeller over 290 hk fikk Mercedes’ egne 9- eller 16-trinns girkasser.

Disse kunne leveres med pneumatisk styrt girvalg gjennom Electronic Power Shift (EPS).

I tillegg kunne bilene leveres med antispinn og ABS – fortsatt relativt avansert på denne tiden.

Drift

Et av punktene som virkelig ga utslag hos juryen var driftssikkerhet.

Serviceintervallene på opptil 45.000 kilometer, muliggjort av sentralsmøringen, ble trukket frem som et stort pluss.

I tillegg ble detaljkvaliteten løftet frem – særlig elektriske installasjoner og rørføringer.

Dette er komponenter som ofte er årsak til driftsstans, og nettopp derfor ble kvaliteten her vurdert som avgjørende.

Powered by Labrador CMS