Volvo F10, ny førerhytte, ny motor og ny seier
HISTORIE: Med en omfattende oppgradering av både førermiljø, motor og chassis tok Volvo sin andre seier i Truck of the Year-kåringen da F10 vant i 1984.
Volvos andre seier i Truck of the Year kom med den reviderte F10 i 1984. Også denne gangen måtte Scania nøye seg med andreplassen med sin intercoolede 112, mens MAN ble nummer tre med modellen 361.
Volvos filosofi om en allsidig tung lastebil imponerte juryen, som likte ideen om et premiumkjøretøy som kunne dekke de fleste transportbehov i Europa. Prosjektet for å forbedre F10 startet allerede i 1978 – bare tolv måneder etter at den opprinnelige modellen ble lansert – og full utviklingsfinansiering ble gitt sent i 1979.
Versjon to
Da den nye F10 ble presentert i 1983, var den resultatet av mange timer med førerkonsultasjoner i tillegg til krav fra lovgivning og teknologisk utvikling. Den såkalte «versjon to» av F10 fikk både ny førerhytte, motor og chassisoppsett – noe som bidro til å sikre seieren.
Ny førerhytte
Den redesignede førerhytten var et resultat av såkalte sjåførklinikker der Volvos ingeniører registrerte at de fleste sjåfører hadde et optimalt synsnivå høyere enn tidligere antatt. Derfor ble setet senket, frontruten gjort dypere og radiokonsollen flyttet.
Dimensjonene på førerhytten ble også endret. Over sovebriskene ble takhøyden økt med 15 centimeter takket være et nytt skrånende takpanel. Daghytten ble samtidig 15 centimeter lengre, og var nå lang nok til å romme en nedfellbar hvilekøye.
Ny motor
En ny versjon av TD100-motoren på 9,6 liter ble introdusert – kalt TD101F – med ladeluftkjøling som økte effekten til 299 hk. I tillegg til intercooler fikk motoren forsterkede topplokk, tannhjulsdrevet vannpumpe, forbedret tetting av sylinderforingene og en større kjølevifte.
De forbedrede dreiemomentegenskapene til TD101F gjorde at den åttetrinns R62-girkassen kunne leveres som standard i de fleste europeiske markeder, mens den sekstentrinns SR62 fortsatt var tilgjengelig som ekstrautstyr.
Den ikke-intercoolede TD101GA på 273 hk, som ble introdusert i september 1981, kunne også leveres som et alternativ.
Oppgradert chassis
Chassiset på F10 fikk også betydelig oppmerksomhet i 1983-modellen. Bakparten ble avsmalnet for bedre klaring, og de tidligere fjærene med glidesko ble erstattet av parabelfjærer med gummiinnlegg og sjakkeloppheng.
Lufttankene og batterikassen ble flyttet til venstre side av rammen og integrert sammen med en ny og større eksospotte, utviklet for å oppfylle kommende EEC-krav til støy.
Større drivstoffkapasitet
Nye rektangulære drivstofftanker i aluminiumslegering ble også innført. Standardkapasiteten var 270 liter, men kunne økes til hele 875 liter. Den største tankløsningen ble supplert av en forsterket plasttank på 250 liter montert under batterikassen i stedet for reservehjul.
Vertikal eksosføring ble også lagt til på listen over tilleggsutstyr.
Fikk mange tilhengere
F10-modellen fra 1983 opprettholdt ryktet til originalen og fikk mange tilhengere over hele verden før den ble avløst av den siste versjonen av F10 i 1987.
