AT.JOBBER | Stillingsmarked
Scania 3-serie
Truck of the Year 1989
TOPPS: Etter å ha vært nummer to hele tre ganger med ulike modeller i 2-serien, gikk Scania helt til topps i 1989 med 3-serien.
Konkurransen i 1989 ble av de 13 europeiske jurymedlemmene betraktet som et rent tospann mellom de nye Scania-modellene og Mercedes-Benz SK. De to produsentene representerte ulike ingeniørfilosofier – Scania med en videreutvikling av eksisterende løsninger, mens Daimler-Benz satset mer revolusjonerende. Til slutt falt avgjørelsen i Scanias favør, blant annet fordi det fortsatt var begrenset driftserfaring med SK-modellene og en viss skepsis til den nye teknologien.
Videreutvikling
De nye Scania-modellene var et skoleeksempel på evolusjonær utvikling. Alle hovedkomponenter ble videreutviklet og forbedret, noe som resulterte i en modellserie som var velkjent for både jury og brukere – men samtidig løftet til et nytt nivå i detaljer og utførelse.
Modellprogram
I tråd med betegnelsene fra 2-serien beholdt 3-serien førerhusvariantene G, P og R. Modellprogrammet strakte seg fra 16 tonn og helt opp til tunge spesialkjøretøy i 6x4-konfigurasjon for transporter på opptil 150 tonn.
Førerhus
Førerhusene fikk en rekke forbedringer, blant annet nye seter og oppgraderte materialer. Instrumentpanelet var helt nytt – et buet, førerorientert oppsett utviklet av italienske Open Design, med revidert bryterlayout og instrumentering.
Topline
For langtransport ble R-førerhuset tilgjengelig med et 220 mm høyere tak – kjent som «Topline». Høydeøkningen var bevisst moderat, som et kompromiss mellom innvendig plass og aerodynamikk. Samtidig gjorde løsningen det mulig å opprettholde nødvendig klaring under kjøleenheter på skapbiler.
Topline-førerhuset fikk aerodynamisk solskjerm med markeringslys som standard. Hele førerhusprogrammet fikk også mer strømlinjeformede speil, forbedrede smussavvisere og elektriske vinduer på begge sider. R-førerhuset ble dessuten eneste alternativ for den kraftigste 11-liters motorvarianten på 360 hk.
Motorer
Motorprogrammet besto av åtte alternativer. Modellene på 210, 230, 250 og 280 hk benyttet 9,5-litersmotoren, mens 310, 320, 340 og 360 hk kom fra 11-litersmotoren. V8-motoren ble levert med én effektvariant på 450 hk, men Scania tilbød også en 470 hk versjon med elektronisk dieselstyring i Skandinavia før den ble rullet ut i resten av Europa i løpet av 1989. Alle effektangivelser fulgte ISO 1585-standarden, hvor netto installert effekt normalt ble avrundet opp til nærmeste tier.
Teknikk
Alle motorene fikk oppgradert innsprøytningsutstyr, og kompresjonsforholdet ble økt til 16:1 for 11- og 14-litersmotorene. V8-motoren fikk også nye stempeltopper. Økningen i effekt og dreiemoment førte til introduksjonen av den nye GR880 10-trinns synkroniserte girkassen, kombinert med trekkende clutch.
Utvikling
Utviklingsarbeidet med 3-serien startet for alvor fem år før produksjonsstart, og serieproduksjonen kom i gang i februar 1988. Resultatet var en lastebil med mer presis styring, mykere bladfjærer og foraksler med høyere kapasitet – egenskaper som gjorde 3-serien til noe av det beste markedet kunne tilby i 1989.
