Det er en av hovedkonklusjonene i den nye sjekklisten fra
Zero og Nye Veier. Jo tidligere i prosessen klimahensyn tas inn, jo større er
potensialet for å redusere utslipp, begrense arealinngrep og spare kostnader.
Og disse tre henger ofte tett sammen.
Rapporten er tydelig på at de beste mulighetene for
kostnadskutt og klimakutt går hånd i hånd i planfasen, noe som sjelden er
tilfellet i byggefasen, der tiltak ofte både er dyrere og har mindre effekt.
Trasévalget monner mest
Konkrete beregninger fra konsekvensutredningen for E18
Tvedestrand–Gjerstad illustrerer potensialet. Der viser klimaberegningene
dramatiske forskjeller mellom alternativene: Tilnærmet full gjenbruk av
eksisterende vei gir langt lavere utslipp enn en helt ny firefelts motorvei i
nytt terreng. Både byggefase, driftsfase og arealbruksendring trekker i samme
retning når eksisterende vei gjenbrukes.
Rapporten peker på at lengden av traséen, kurvatur,
fartsgrense og sammensetningen mellom bro, tunnel og vei i dagen alle har stor
påvirkning på det endelige klimaregnskapet. Generelt vil en kortere strekning
gi både lavere utslipp og lavere kostnader. Tunneler og broer øker normalt
utslippene, med mindre de unngår store arealinngrep eller krevende
grunnforhold.
Myr og skog er kritisk
Arealbruksendring er en av de største enkeltpostene på
klimagassregnskapet i mange veiprosjekter. Nedbygging av skog og jordbruksareal
gir betydelige utslipp, men myr er særlig kritisk. Selv om bare deler av en myr
berøres ved bygging, kan i verste fall hele myren påvirkes negativt og gi store
utslipp over lang tid.
Rapporten anbefaler at klimagassberegninger og minimering av
arealinngrep er førende i beslutninger om trasévalg, og at prosjekter så tidlig
som mulig utarbeider både klimagassbudsjett og arealbudsjett. Nyetablering og
restaurering av grønne arealer som skog og myr, trekkes frem som tiltak for å
kompensere for uunngåelige inngrep.
Klimabudsjett fra dag én
Et sentralt verktøy rapporten anbefaler er klimagassbudsjett
fra tidligst mulig fase i prosjektutviklingen. Dette gir løpende
styringsinformasjon og synliggjør klimakonsekvensene av ulike valg mens de
fortsatt er enkle og billige å endre. Rapporten anbefaler også at klimatall
integreres i sentrale planleggingsverktøy som BIM, og at entreprenører og
leverandører involveres tidlig gjennom leverandørutviklingsprogram og
innovative anskaffelser.
Lavere fartsgrense er et tiltak rapporten eksplisitt
fremhever som undervurdert. Det reduserer ikke bare utslipp fra kjøretøyene som
skal bruke veien, men påvirker også dimensjonering, kurvatur og dermed
materialbruk og arealinngrep i selve utbyggingen.
– De veiene med lavest utslipp er som kjent de som ikke
bygges, men hvis det først skal bygges, er visjonen bak tiltakslisten å bidra
til bygging av verdens mest klimaeffektive vei, heter det i rapporten fra Zero
og Nye Veier.