AT.JOBBER | Stillingsmarked
De beste kuttene tas før spaden settes i jord
PLANFASEN: De største klimakuttene i et veiprosjekt tas ikke i anleggsprosjektet. De tas på tegnebrettet.
Det er en av hovedkonklusjonene i den nye sjekklisten fra Zero og Nye Veier. Jo tidligere i prosessen klimahensyn tas inn, jo større er potensialet for å redusere utslipp, begrense arealinngrep og spare kostnader. Og disse tre henger ofte tett sammen.
Rapporten er tydelig på at de beste mulighetene for kostnadskutt og klimakutt går hånd i hånd i planfasen, noe som sjelden er tilfellet i byggefasen, der tiltak ofte både er dyrere og har mindre effekt.
Trasévalget monner mest
Konkrete beregninger fra konsekvensutredningen for E18 Tvedestrand–Gjerstad illustrerer potensialet. Der viser klimaberegningene dramatiske forskjeller mellom alternativene: Tilnærmet full gjenbruk av eksisterende vei gir langt lavere utslipp enn en helt ny firefelts motorvei i nytt terreng. Både byggefase, driftsfase og arealbruksendring trekker i samme retning når eksisterende vei gjenbrukes.
Rapporten peker på at lengden av traséen, kurvatur, fartsgrense og sammensetningen mellom bro, tunnel og vei i dagen alle har stor påvirkning på det endelige klimaregnskapet. Generelt vil en kortere strekning gi både lavere utslipp og lavere kostnader. Tunneler og broer øker normalt utslippene, med mindre de unngår store arealinngrep eller krevende grunnforhold.
Myr og skog er kritisk
Arealbruksendring er en av de største enkeltpostene på klimagassregnskapet i mange veiprosjekter. Nedbygging av skog og jordbruksareal gir betydelige utslipp, men myr er særlig kritisk. Selv om bare deler av en myr berøres ved bygging, kan i verste fall hele myren påvirkes negativt og gi store utslipp over lang tid.
Rapporten anbefaler at klimagassberegninger og minimering av arealinngrep er førende i beslutninger om trasévalg, og at prosjekter så tidlig som mulig utarbeider både klimagassbudsjett og arealbudsjett. Nyetablering og restaurering av grønne arealer som skog og myr, trekkes frem som tiltak for å kompensere for uunngåelige inngrep.
Klimabudsjett fra dag én
Et sentralt verktøy rapporten anbefaler er klimagassbudsjett fra tidligst mulig fase i prosjektutviklingen. Dette gir løpende styringsinformasjon og synliggjør klimakonsekvensene av ulike valg mens de fortsatt er enkle og billige å endre. Rapporten anbefaler også at klimatall integreres i sentrale planleggingsverktøy som BIM, og at entreprenører og leverandører involveres tidlig gjennom leverandørutviklingsprogram og innovative anskaffelser.
Lavere fartsgrense er et tiltak rapporten eksplisitt fremhever som undervurdert. Det reduserer ikke bare utslipp fra kjøretøyene som skal bruke veien, men påvirker også dimensjonering, kurvatur og dermed materialbruk og arealinngrep i selve utbyggingen.
– De veiene med lavest utslipp er som kjent de som ikke bygges, men hvis det først skal bygges, er visjonen bak tiltakslisten å bidra til bygging av verdens mest klimaeffektive vei, heter det i rapporten fra Zero og Nye Veier.
