Joakim Strand, daglig leder i blant annet transportbedriften B. Iversen Spedisjon AS, tok initiativ til oppropet søndag. Da Logistikk Inside tok kontakt mandag morgen, hadde 65 bedrifter skrevet under.
Oppropet finner du her.
– Vi ser at mange er opptatt av dette. Underskriverne spenner fra enkeltmannsforetak til selskaper som omsetter for over én milliard kroner i året, sier Strand.
Flertallet kommer foreløpig fra godstransporten, men også bedrifter innen landbruk, havbruk og bygg og anlegg har sluttet seg til oppropet.
Ifølge Strand viser flere av tilbakemeldingene at bedriftene frykter redusert aktivitet, permitteringer og nedbemanninger. I ytterste konsekvens kan avgiftsøkningen bidra til konkurser.
– Det er små marginer i bransjen. Kostnadsøkningen kan fort utgjøre forskjellen mellom overskudd og tap på et transportoppdrag, sier han.
Strid om hvem som tar regningen
Fra 1. september øker særavgiftene på en vanlig autodieselblanding fra 2,63 til 6,04 kroner literen – en forskjell på 3,41 kroner. Det følger av at de midlertidige kuttene i veibruks- og CO₂-avgiftene utløper. Beregningen kommer fra Finansdepartementets svar til Stortinget.
B. Iversen Spedisjon illustrerer hvor hardt kostnadsøkninger kan ramme mindre aktører. Trøndelag-selskapet inngår i Nordic Logistics Group og har røtter tilbake til 1862.
I fjor omsatte selskapet for drøyt 25 millioner kroner og bokførte et underskudd på rundt 600.000 kroner. Også i gode år er marginene beskjedne.
– I hvor stor grad får dere dekket inn de økte drivstoffkostnadene fra kundene?
– I liten grad. Det er vanskelig å hente inn kostnadene fordi mange avtalene er inngått over tid og ikke har noen naturlig justering for et slikt prishopp. Vi må ta mesteparten av kostnadsøkningen selv, sier Strand.
Han viser til at kostnadene har økt på en rekke områder de siste årene, og at det er blitt stadig vanskeligere å få hjulene til å gå rundt.
Flere av dem som har signert oppropet, beskriver den samme utfordringen. For disse bedriftene er det ikke snakk om ren viderefakturering: Transportøren må selv dekke hele eller deler av avgiftsøkningen.
Hvor vanskelig det er å sende regningen videre, varierer imidlertid betydelig. Administrerende direktør Knut Gravråk i Norges Lastebileier-Forbund viser til to medlemsundersøkelser gjennomført de siste månedene.
– Bildet som tegnes, er heldigvis at de fleste har mekanismer som fanger opp kostnadsøkningene og gjør at de kan videreføres til kundene. Men at flertallet får kostnadene dekket, er naturligvis en mager trøst for Strand og andre transportører som ikke gjør det, sier Gravråk.
– I en ideell verden hadde dette vært ren viderefakturering. Slik er det dessverre ikke for alle, legger han til.
Vil fortsette kampen
– Hva er planen videre for oppropet?
– Vi skal jobbe hardt denne uken, få flere bedrifter til å skrive under og samle inn tilbakemeldinger som kan brukes overfor politikerne. Målet er å få avgiftskuttet forlenget, sier Strand.
Det foreløpige kravet er å beholde dagens avgiftsnivå ut året. På helt kort sikt ser løpet likevel ut til å være kjørt.
NLF fortsetter arbeidet overfor det politiske miljøet, men Gravråk erkjenner at det mangler flertall for å stanse avgiftsøkningen nå. Høyre-ledelsen har stått fast på sitt nei til en forlengelse, til tross for protester fra flere kommunelag i partiet.
Stortinget samles riktignok 1. september, men det er til et særskilt møte for Kong Haakons edsavleggelse. Den ordinære nye stortingssesjonen begynner først i oktober. Utadrettet parlamentarisk aktivitet er dessuten utsatt til etter kong Haralds gravferd.
I praksis handler oppropet derfor mer om å få gjeninnført avgiftslettelsene senere i høst enn å stanse økningen som trer i kraft ved midnatt.
– Dette slaget er viktig. Derfor har jeg tatt dette private initiativet. Saken er helt avgjørende for deler av næringslivet. Alle gode krefter – enten det er Norges Lastebileier-Forbund, NHO eller organisasjoner innen landbruk og bygg og anlegg – må forene kreftene. Næringslivet må gjøre seg tydelig hørt, sier Strand.
Advarer mot å svekke omstillingsevnen
Debatten om dieselavgiftene handler også om tempoet i den grønne omstillingen. Politikere og miljøorganisasjoner har argumentert for at dyrere diesel vil gjøre elektriske lastebiler mer konkurransedyktige.
– I denne sammenhengen mener jeg at det argumentet er lite relevant. Bransjen er allerede i omstilling, og det går mot økt bruk av elektriske lastebiler – ikke minst innen distribusjon og på kortere ruter. Men omstillingen tar tid.
Strand mener næringen må ha økonomiske muskler for å gjennomføre overgangen.
– Det viktigste nå er å ta vare på bransjen som helhet gjennom omstillingen. Skal bedriftene ha råd til å delta, må de også ha en økonomi som går rundt. Høyest mulig dieselpris er ikke gunstig for noen, sier han.
