Mineraliseringen i Kiruna avtar mer i sør enn man tidligere har antatt. Den er likevel fortsatt åpen mot nord og mot dypet.De eksakte volumene under hovednivået nede på 1365 meter er ennå ikke kartlagt.

En ny situasjon for LKAB

Malmkroppen i LKABs store gruve i Kiruna nord i Sverige går ikke dypt i en størrelse som man til nå har antatt. Nå må man tenke nytt i bruddet der man har holdt på siden 1900.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Jernmalmen i Kiruna i Sverige har en mer kompleks geometri mot dypet enn det som tidligere har vært kjent.

- Analyser av pågående prosjektering viser at malmen ikke fortsetter nedover med samme volumer som man tidligere har antatt. Derfor satser LKAB nå bredt for å møte denne utfordringen, sier adm. direktør og konsernsjef Jan Moström.

De nye oppdagelsene er uavhengige av de mineralreserver som LKAB til nå har rapportert i henhold til bransjens klassifiseringer.

- Dette handler om LKABs fremtid, om brytingen etter det nåværende hovednivåets levetid som trekker seg frem til ca. 2035. Man kan si at LKAB nå er et gruveselskap som må lete mer intensivt etter nye malmvolumer for å overleve, slik som andre også må, sier Moström.

Den gigantiske malmkroppen har en ende også i Kiruna...

Må undersøke mer mot nord

Malmkroppen i Kiruna kan sammenlignes med en stor skive som går skjevt ned i berggrunnen. Siden 1900 har LKAB brutt den i 4,5 kilometers lengde med en bredde på 80 til 120 meter. Først som dagbrudd, og deretter under jord fra starten på 60-tallet.

Brytingen skjer i dag på ca. 1000-metersnivå, og noen lange borehull viser jernmalm ned til 2300 meters dyp.

I 2016 ble det tatt en strategisk beslutning om å kartlegge årens fortsettelse ned i dypet. Resultatene viser nå at den reduseres betydelig i lengderetningen.

- Mineraliseringen er likevel fortsatt åpen mot nord, og går dypere, så vi trenger å undersøke den mer for å få et klarere bilde. Imens skal vi satse hardt på å utvikle nye og effektive brytningsmetoder, øke bredden i LKABs virksomhet og søke etter malm på andre steder i nærheten av våre gruver, sier Moström.

Nye prosjekter og ny teknologi

LKAB har startet prosjektet SUM, Sustainable Underground Mining, sammen med bedriftene ABB, Epiroc, Combitech og Volvo-konsernet.

Målet er å ta frem en ny verdens-standard for en karbondioksidfri, digitalisert og autonom gruvedrift på store dyp.

LKAB investerer også i pilotanlegg, sammen med Ragn-Sells, for å industrialisere en ny teknikk som foredler avfall fra jernmalmproduksjonen. Dette kan lede til at LKAB skiller ut fosfor og sjeldne jordmetaller, klassifisert av EU som strategiske mineraler som er viktig for industri.

Sammen med SSAB og Vattenfall driver LKAB også initiativet Hybrit som skal ta frem en stålproduksjons-prosess som benytter hydrogen istedenfor kull og koks. Dette handler om et historisk teknikkskifte der utslippene av karbondioksid erstattes av vann. Med støtte fra Energimyndigheten i Sverige bygges nå et pilotanlegg i Luleå.

- Disse tre prosjektene er vikte deler i LKABs vei fremover. Vi trenger nye tekniske løsninger for sikkert å kunne bryte malm i store volum på dypet. Vi må tilpasse vår virksomhet for å minimere klimapåvirkningen, og vi trenger å skape nye forretnings-modeller som kompletterer jernmalms-virksomheten, sier Jan Moström.

Brytingen ned til hovednivå 1365 i Kiruna fortsetter etter planen, noe som betyr at samfunns-forvandlingen av byen fortsetter.

- Planene som besluttes frem til ca. år 2035 ligger fast. Vi kommer til å ta ansvar og erstatte dem som berøres. LKAB er helt avhengig av attraktive samfunn i malmfeltene, og våre satsinger på å sikre fremtidens virksomhet går hånd i hånd med utviklingen, sier Moström.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

lkab anlegg
Powered by Labrador CMS