Komposittbruer på vei inn i det norske veimarkedet
- Vi er åpne for nye innovative bærekraftige løsninger, hvor også levetidskostnadene blir lave, sier brudirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Onsdag 30. oktober ble ei ny fiberarmert plastkompositt-bru heist på plass ved innkjøringen til Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) som er under oppføring i Ski kommune (Akershus) sør for Oslo.
Brua skal fungere som turveibru for dem som vil gå turer i marka sommer og vinter. Selv om Statens vegvesen ikke hadde noe med denne brua å gjøre, var blant andre brudirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet på plass for å se og lære mer om brua.
- Vi er åpne for nye innovative bærekraftige løsninger, hvor også levetidskostnadene blir lave. Det synes å være flere fordeler med denne type komposittbruer (fiberarmert plast) i forhold til tradisjonelle byggematerialer som betong, stål og tre, sier Stensvold.
Han nevner følgende punkter:
- Lettere konstruksjon, som kan gi en slankere konstruksjon og tillate lengre spenn.
- Kortere monteringstid, og lettere løft.
- Stor formfrihet.
- Antar at de har gunstig bestandighet; - ingen biologisk nedbrytning (jfr. trebruer) eller korrosjon (jfr. betong-/stålbruer).
- Antar at de er prismessig konkurransedyktige, både med hensyn til investeringkostnader og i driftsfasen (levetiden).
Regelverk
Det finnes per i dag ingen eurokoder som stiller krav til denne type konstruksjoner, ifølge brudirektøren. Men inntil videre foreligger/anbefales nederlandsk nasjonalt regelverk, CUR96, som i disse dager utgis på engelsk.
For offentlige veier i Norge gjelder, i tillegg til eurokoder, vegnormal N400 Bruprosjektering.
Her er det ingen spesifikke krav for bærende konstruksjoner i kunststoff. Men i tillegg til generelle konstruksjonskrav til bruer, skal regler for det enkelte bruprosjekt avklares skriftlig med Vegdirektoratet før oppstart av prosjekteringen.
Ingen for biler så langt i Norge
Stensvold kjenner ikke til at det er bygget veibruer i plastkompositt for biltrafikk i Norge. Men det er bygget tre stykker på gang- og sykkerveier. Brua som skal lose turgåere/-syklere ut i marka i Ski er den fjerde, og flere er under planlegging.
- Det kan benyttes andre typer armering enn glassfiber, for eksempel karbonfiner som er mye dyrere. Da vil man kunne benytte enda lengre spenn eller slankere konstruksjon uten å miste bæreevne, sier han.
Sola-firma står bak
Module Solutions & Systems AS (MSS) på Sola i Rogaland har stått for prosjektering, levering og montering av komposittbrua på PNB-prosjektet der Skanska er totalentreprenør (kontrakt med Justis- og beredskapsdepartementet).
De har også levert de tre andre ovennevnte bruene i Norge.
- Og vi har flere bruleveringer på gang, sier adm. direktør i MSS, Morten Alstadsæther, til AT.no.
MSSs utgangspunkt, er offshore-industrien. Selskapet leverer lette og sterke kompositt-produkter til offshore. Men den store nedgangen i oljeindustrien som kom for noen år siden, var det på tide å se seg om etter flere ben å stå på for selskapet (som fortsatt leverer kompositt-produkter til oljeindustrien offshore).
Nå leder de an i et gryende norsk komponentbru-marked.
